Willy Mason - Carry On
Leverer når det gjelder.
Det er alltid et godt tegn når samboeren stikker hodet sitt inn i stua og spør hva det er jeg hører på. Hun har nemlig en musikksmak som ligger mitt hjerte nært. At barna mine har arvet denne egenskapen, er en gave større enn et hvilket som helst juletre for en mann som ikke kan leve uten musikk.
Det er derfor som kvalitetskontroll unnfanget i himmelen å regne, når Willy Masons nye plate Carry On, hans tredje i rekken, har fått hele familien til å knipse i fingrene og sperre opp ørene. At det har gått hele fem år siden Masons forrige utgivelse, er greit så lenge han leverer når det gjelder. Mannen, som tidligere har blitt sammenlignet med både Bob Dylan og Johnny Cash, er tydeligvis mer opptatt av kvalitet enn kvantitet.
Musikken på Carry On veksler mellom dvelende og melodiøse hooks, Jamaica-beats og blåtoner. Setter man pris på artister som Tom Waits, Eels, Conor Oberst, Death Cab For Cutie, Peter Case, Bruce Cockburn, Alejandro Escovedo og The Twilight Singers, er det mye gull å grave fram på Carry On.
Med unntak av Restless Fugitive, som aldri helt letter, består Carry On av låter som vil glede lyttere som er opptatt av at musikk er langt mer enn en lett tilgjengelig forbruksvare. Låter som Talk Me Down, Painted Glass og tittelåta trenger nemlig minst et par runder i øregangene før bitene faller på plass. What Is This, Pickup Truck, Into Tomorrow, I Got Gold og Shadows In The Dark, trenger derimot ikke lang tid før de danser rundt på stuegulvet.
At produksjonen er preget av en ujålete og tidvis eksperimentell og direkte tilnærming til musikken, oppleves som befriende i en tid der altfor mange artister er mer opptatt av å alliere seg med en haug jålete og selvgode produsenter enn å skrive låter med substans. Det er også, nå som karaoke-og cover-tv har tatt strupetak på helgeunderholdningen, betryggende å vite at suset over furua lever i beste velgående mellom rillene på Carry On.
Det er derfor som kvalitetskontroll unnfanget i himmelen å regne, når Willy Masons nye plate Carry On, hans tredje i rekken, har fått hele familien til å knipse i fingrene og sperre opp ørene. At det har gått hele fem år siden Masons forrige utgivelse, er greit så lenge han leverer når det gjelder. Mannen, som tidligere har blitt sammenlignet med både Bob Dylan og Johnny Cash, er tydeligvis mer opptatt av kvalitet enn kvantitet.
Musikken på Carry On veksler mellom dvelende og melodiøse hooks, Jamaica-beats og blåtoner. Setter man pris på artister som Tom Waits, Eels, Conor Oberst, Death Cab For Cutie, Peter Case, Bruce Cockburn, Alejandro Escovedo og The Twilight Singers, er det mye gull å grave fram på Carry On.
Med unntak av Restless Fugitive, som aldri helt letter, består Carry On av låter som vil glede lyttere som er opptatt av at musikk er langt mer enn en lett tilgjengelig forbruksvare. Låter som Talk Me Down, Painted Glass og tittelåta trenger nemlig minst et par runder i øregangene før bitene faller på plass. What Is This, Pickup Truck, Into Tomorrow, I Got Gold og Shadows In The Dark, trenger derimot ikke lang tid før de danser rundt på stuegulvet.
At produksjonen er preget av en ujålete og tidvis eksperimentell og direkte tilnærming til musikken, oppleves som befriende i en tid der altfor mange artister er mer opptatt av å alliere seg med en haug jålete og selvgode produsenter enn å skrive låter med substans. Det er også, nå som karaoke-og cover-tv har tatt strupetak på helgeunderholdningen, betryggende å vite at suset over furua lever i beste velgående mellom rillene på Carry On.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>