Jeg vet ikke mye om While You Slept utover det som står i pressemeldingen jeg fikk tilsendt i fjor. De er fra Oslo, har vært aktive i seks år og oppgir Radiohead, Sigur Ros og Queens of the Stone Age som inspirasjonskilder. For egen regning føyer jeg også til Mew og Lukestar. Bandet beskriver sitt eget lydbilde med ganske godt skrevet selvskryt preget av det språklige virkemidlet kontrast: ”Vakre melodier fusjonert med pumpende energi, låter som byr på alt fra nydelige harmonier til pulserende gitarriff, balanse mellom det vakre og det rå. Kvintetten While You Slept trives aller best midt i mellom det lyse og det mørke, det myke og det harde, og det er her du finner bandets særpreg.” Ungdommen i dag er flinke til å presentere seg selv, men de har jo selvinnsikt også.
Motsetningsparet i tittelen Push/Pull gir en god beskrivelse av hele plata. Låtene veksler i tempo og intensitet, innad og seg i mellom, fra radiovennlige ballader til utfordrende rockere. Plata er i stor grad bygd opp etter the Pixies’ klassiske loud-quiet-loud-standard. En tung fuzzgitar dominerer lydbildet i korte perioder, for så å forsvinne. Lytteren blir med dette både dyttet i gang og holdt igjen i løpet av den drøye halvtimen plata varer.
Kvintetten fra Oslo innleder albumdebuten med en sterk låttrio, To No Avail, Spineless og Throw the Dog a Bone. Disse lever i stor grad opp til egenreklamen. De roligste sporene på plata, Havoc og Shivers trekker ned tempoet, men også helhetsinntrykket. Sangene er for så vidt fine og mottas ganske motstandsløst som en slags popmusikalsk smoothie. Men det er vanskelig å skille mellom de to sangene i denne søte helheten, og når de er ferdige er de også fort glemt. En liten tempøkning gir en solid sluttspurt med Eyes Wide Gazing, Moment’s Gone og This Machine.
While You Slept overrasker og overbeviser mest med avslutningen Something’s Moving, Allright. Den er mer utfordrende både rytmisk og strukturelt, med en sterk melodi som binder sangen sammen. Maskinvokalen framstår i utgangspunktet som et litt pussig valg, men etter hvert faller den helt på sin plass.
Tidvis glir ordene over i hverandre, uten at dette er å regne som noen slags produksjons- eller talefeil, men det utelukker omfattende teksttolkning for denne anmelderen som kun har plata på digitale lydfiler. Jeg kan likevel høre at tekstforfatterne har en viss teft for språklige bilder som ”open doors, broken handles” fra Moments Gone.
While You Slept føyer seg fint inn i rekka av de senere års framtredende Oslo-band som Lukestar, Rumble in Rhodos og Montée. Push/Pull står ikke tilbake for noen av disses plater heller.
Hjemmesida til While You Slept
