Nå, to uker senere kan man lure på hvorfor man noen gang var i tvil! Delvis spilt inn i 1996-97, før gruppen gikk hver til sitt, og delvis etter gjenforeningen ti år senere, sitter vi med et album som er så gjennomført at vi kan glemme ventetiden og heller nyte det vi har fått servert. Albumet høres ut som den naturlige oppfølgeren til Loveless fra 1991 og har den samme tidløse kvaliteten. Dette er både 90-tallet og 2013 på samme tid, spekket med fuzz-gitarer, støy og stort sett meget gode låter i bunn.
m b v består av ni låter og kan fint deles opp i tre deler. Den første delen er nok den som minner mest om bandet slik vi hørte fra dem sist. Det hele åpner svært forsiktig og fint med She Found Now, en låt som først virker litt defensiv, men som etter noen lytt vokser til en fin, suggerende låt med sine mange lag av gitarer. Deretter fortsetter det i kjent stil videre og i noe høyere tempo på de neste to låtene, bl.a via et av albumets høydepunkter Only Tomorrow. På dette tidspunktet virker platen mest av alt som et vellykket comeback av et band som vet hva de er best på.
Men så bærer det inn i del to, som er overraskende rolig. Is This and Yes er en nedstemt og treg låt hvor synthene har tatt over for gitarene fullstendig. Spennende forsøk, men fullt opp av If I am blir det nesten litt kjedelig, et ord som svært sjeldent blir brukt om denne gruppa. Heldigvis følges det opp av en catchy og sjarmerende indie-pop lignende låt som fungerer utmerket både i album-sammenheng og som enkeltlåt. Denne er også slutten på det rolige midtpartiet; herfra og ut ser My Bloody Valentine seg aldri tilbake!
De tre siste låtene er nemlig en fest! Dette er en mye mer aggressiv side som vises, og bandet er enkelt og greit i storform Dette vises best på avslutningslåten Wonder 2. Der resten av platen har vært en blanding av nostalgi og bekreftelse på at gruppa har en plass også i dagens musikkverden, er denne låta My Bloody Valentine 3.0. Kevin Shields hvisker seg gjennom låta mens gitarene svinner ut og inn, helt til de høres ut om et jet-fly som tar av over trommer som må være hentet fra ''Drum n' Bass''-perioden han snakket om på 90-tallet. Fantastisk!
Alt i alt må dette sies å være et svært vellykket comeback. Gammel storhet blandes med fornyelse og skaper en plate som både behager og utfordrer. Bandet har allerede skrevet musikkhistorie en gang, og gjør nok ikke det igjen med m b v. Men at det blir stående igjen som plate vi husker, kommer tilbake til og gleder oss over burde det være liten tvil om. Jeg vil egentlig ikke snakke om noen mulig oppfølger til denne platen, men skulle det komme en i 2025, er jeg sikker på at den vil være bunnsolid som alt annet de har foretatt seg. Kevin Shields vil neppe tillate noe annet!
