Razika serverer lettbeint og ukomplisert ska-pop, men tilbyr ikke noe særlig utover det. Det trivelige åpningssporet Verdens beste by, en slags kjærlighetserklæring til Bergen, fungerer som motstykket til Oslo. Sistnevnte later til å være et forsæk på å sette ord på følelsen av at Oslo som by er litt oppskrytt, men fremstår heller noe barnslig i sammenheng med åpningslåten. Der Verdens beste by er både fengende og sjarmerende, virker Oslo heller masete og påtatt krass i Tigerstadskritikken.
Høydepunktet på albumet er den energiske godbiten Jenter, en søt oppfordring til nettopp jenter om å holde sammen; en fin og oppmuntrende gest i dagens betente kvinnekamparena. Ellers er det langt mellom godbitene, og som helhet fremstår På vei hjem litt platt og kjedelig. Det går stort sett i enkle popmelodier pakket inn i småfrekke upstrokes.
Razika kunne vært langt mer interessante dersom de turte å leke mer med formatet å den sukkersøte ska- og indiepop-blandingen de leverer oppleves ganske enkelt litt for ufarlig og tannløst til å by på noe mer enn en helt ålreit halvtime. Når det beste med andreplaten er at de har sluttet å formidle småpinlig hjertesmerte "når du mister jomfrudommen", er det like greit å sette på no’ gammal Operation Ivy i stedet.
Razika på nett
