Bigbangs siste plate, The Oslo Bowl, har allerede mottatt mange gode tilbakemeldinger, og etter å ha hørt platen noen ganger er det egentlig lett å forstå. Her har nemlig Øystein Greni og resten av bandet satt sammen sin kanskje mest helhetlige plate noensinne. The Oslo Bowl rocker muligens ikke like mye som det tidligere plater har gjort, men isteden har Bigbang funnet et musikalsk uttrykk som virkelig kler bandet. Et mer dempet og folk-inspirert uttrykk, som ikke bare gir assosiasjoner tilbake til fantastiske Wild Bird, men som også virker temmelig tidsriktig akkurat nå.

Samtidig tør Bigbang å utfordre lytterne litt med, for dem, eksperimentelle solo-partier, som de igjen gjør til glans. Ikke minst er saksofon-bidraget fra Trygve Seim på In The Evening virkelig verdt å nevne, der den bygger låten til helt nye høyder i Bigbang-katalogen. Love Today har også litt av det samme i seg mot slutten av låten, mens i The World Is A Drumkit er trommeslager Olaf Olsen lengst fremme i lydbildet, og lenger bak hører vi Øystein Grenis vokal. Denne låten er dog, sammen med Black Lights, det svakeste bidraget på The Oslo Bowl.

Åpningen av platen viser derimot en enorm styrke, først med herlige Like Americans Do, etterfulgt av uptempo-låten Little Heart Bomb, og den kjempe allsangvennlig ”bålsangen” The Oslo Bowl. Sistnevnte har også gjestebidrag fra amerikanske Lissie, som for så vidt også var med på låten No One fra Bigbangs forrige utgivelse, Epic Scrap Metal. Gitaren på Lazy Eye gir svake assosiasjoner til de Lillos, men som like fullt er av lett gjenkjennelig Bigbang-merke. Dandelions og No Place Nowhere, gjestet av Linnea Dale, er også gode låter som er med på å gi platen både den fantastiske helheten som ble nevnt og en musikalsk bredde.

Det hele blir avsluttet av Song, som selv om den kanskje ikke når helt opp til mange av de andre låtene på platen, likevel er en verdig og ikke minst lavmælt avslutning av Bigbangs plate om Oslo.