These New Puritans kommer fra London. Det er vanskelig å beskrive musikken deres. Merkelapper som art-rock og post-rock er gjengangere. Disse sjangrene gir ikke mye mening på papiret. På plate er The New Puritans tøffe, tidvis melodiøse og utfordrende.

Field of Reeds er den tredje, og den hittil mest tilgjengelige, albumutgivelsen til These New Puritans. Av de ni låtene er det særlig Fragment Two og Organ Eternal som skiller seg ut. Disse to har vakre piano- og synth-tema som grunnstruktur, men er ellers ikke bygd over noen tradisjonell pop- eller rockelest. These New Puritans er ikke leverandører av tre refreng og ei bru. Disse rammene er dekonstruert. Men essensen i all god musikk, melodien, er godt ivaretatt.

Populærmusikkens favorittema, hjerte og smerte, er ikke så åpenbart på Field of Reeds. Ordene formidler snarere en stemning enn et bestemt budskap: “And the money games from/every word in silence/In chrushed glass by the train line/There is something there/Something is there” (fra Fragment Two). Dette blir ytterligere understreket I tittel- og avslutningslåta Field of Reeds. Det er ikke godt å høre hva frontfigur Jack Barnett prøver å si, men tonen er likevel talende.

Reed betyr siv eller rørblad (dvs. trebiten i et treblåseinstrument). Albumtittelen spiller på denne dobbeltbetydningen, og utgjør samtidig et flertydig utsagn: treblåsere er med på plata, men tonen har sitt opphav i naturen. Field of Reeds kan slik sett tolkes som tonens åker, før den høstes inn og foredles.

“I like the sense with this music that you are surrounded by people playing instruments. You can hear someone move or breathe before they begin playing,” har Barnett uttalt om These New Puritans’ siste album.

Dette er altså organisk materiale.