Men så skjedde det noe. Etter tredjesingel – Attracting Flies - forandres førsteinntrykket uten like. Reids produksjon er av yppreste klasse, frontsanger Aluna Francis leverer en sterkere vokal enn det en hører på tidligere utgivelser, og hooken – åh, den hooken – den er til å dø av. Her serveres det originalitet på en sølvplate. Kort sagt: dette liker vi.
Høydepunktene i Body Music kommer som perler på en snor, muligens sterkest i form av den eldste låta på albumet, You Know You Like It, og nylig introduserte Just A Touch. De forholdsvis klisjéfylte titlene gir et godt bilde på hvordan hele albumet er, tematisk sett, men det funker; det puster – uten å bli klisjéfylt, både tekst- og produksjonsmessig.
Allikevel skal det nevnes at skiva er i overkant lang, og etter hele femti minutter føles noen av låtene overflødige og unødvendige. Et langt album er i og for seg ikke noe negativt – flere har gjort det med stort hell (ta Florence + The Machine med Lungs), men det må kunne forsvares, noe det dessverre ikke gjør her. Spor som Diver og Superstar kunne lett vært droppet uten at noen ville felt en tåre.
Likevel; en generell tendens med Body Music, er at selv de svakeste låtene har et sofistikert og gjennomført preg over seg. AlunaGeorge mestrer der mange mislykker; å kombinere modenhet med et snev av lekenhet. Publikum tilfredsstilles, og får det de liker aller best; pose og sekk.
Med albumdebuten viser AlunaGeorge hvordan man skal levere minimalistisk, tilbakelent popmusikk – uten å holde tilbake på noen som helst måte.
