I et intervju med nettsiden popklikk.no i 2010, etter å ha sluppet debutplata Six Feet Over, definerte Kristin Minde musikken sin som «melodiøs, maksimalistisk musikalpop». Det føles ofte som en treffende betegnelse også på hennes andre album, The Weight. Det dreier seg i stor grad om storslått og litt svulstig popmusikk, som Minde formidler med sterk innlevelse og god meloditeft.

Stort sett fungerer denne musikalinspirerte, storslåtte popmusikken bra. Åpningslåta Another Rhythm og den flotte Hurricane in a Cup er blant høydepunktene. Samtidig hender det at det kan bli litt for mye, litt for pompøst. Beat of the Drums bygger seg opp på en god måte, men leverer et refreng som er mer masete enn melodiøst og som tar litt knekken på hele låta. Infants of the Spring er på sin side faretruende nær bristepunktet for mengden sprudlende popentusiasme det går an å komprimere på fire minutter uten at det blir for mye av det gode.

Samtidig har The Weight blitt en mer variert plate enn debuten, og Kristin Mindre viser her at hun er en svært allsidig musiker. Neddempede pianoballader er en annen sjanger hun er god på, og vi får også servert mer elektronisk orientert popmusikk. Låta Hah er Minde på sitt aller mest dansefremkallende, og det fungerer veldig bra. På pianoballaden Brothers in Arms legger hun to lag vokal oppå hverandre og skaper en nesten spøkelsesaktig effekt som gjør sterkt inntrykk.

Den kanskje aller beste låta på The Weight får vi helt til slutt. Oh, Heart gir assosiasjoner til Susanne Sundfør i den forsiktige innledningen og til Hanne Kolstø i det voldsomme klimakset. En nydelig sang som avslutter albumet på en perfekt måte. Dette er en låt hvor Minde viser frem nye sider av seg selv, og som det blir spennende å se om hun vil videreutvikle i fremtiden.