Det har vært et innholdsrikt år for Pål «Moddi» Knutsen. Det er kun måneder siden Set The House On Fire ble sluppet, og nå slipper han det andre albumet for året, og det tredje siden debuten i 2010. Samtlige låter er på norsk, hvilket kler den lovende Senja-gutten. Til tross for en slik markant forandring har Moddi maktet å lage nok et minneverdig album i Kæm va du?

Brorparten av låtene er lånte tekster. Senjadikterne Helge Stangnes og Arvid Hanssen er opphavsmenn til en del av tekstene. Nettopp Senja er sentralt for dette albumet som på mange måter er en hyllest til stedet 26-åringen er født og oppvokst. De gamle tekstene og hans brede dialekt tar oss med tilbake til fortiden. Mannen i Ausa er åpningssporet, og det er slik vi husker han fra den forrige plata. Den fløyelsmyke stemmen fabulerer om to «feskarbrør» fra Senja i kjent visesangstil, men med en dash av Moddi. Blå kveill fortsetter i samme stil, men den hakket hvassere. Et stort lydbilde, med fiolin og piano som fineste bidragsytere, gjør låta til en av albumets beste.

Togsang har allerede ligget på verdensveven i noen år, og har nå fått sin velfortjente plass på det tredje albumet i Moddi-rekken. Han har også bidratt med noen egne tekster, deriblant Noens ark. Det er lett å trekke en parallell mellom denne låta og stilen til haugesundsbandet Vamp uten at dette blir noe annet enn en kuriositet. Teksten er nokså selvforklarende bygget på fortellingen om Noahs ark. «Alle her har fådd en plass om bord på noens ark, der va åpent førr enkver som va heldig», synger senjaværingen. Han viser seg fra en dyp og reflektert side, og sammen med en livlig sound gjør det låta til en av de mest minneverdige.

Vi slakter sau er fartsfylt, og føles nesten litt malplassert. Det knappe halvannet minuttet med klapping og kontrabass bryter med det melankolske og visepregede, og er en spenstig låt om hvordan den tradisjonelle saueslaktingen har gått fra et håndarbeid til det automatisert transportbåndet. Eventyrlige Kjerkegård ved havet er albumets høydepunkt. Nok en gang er lydbildet rikt, og stemmen hans følsom og sterk på samme tid. Drøye syv minutter til tross, den nesten episke låta kunne gjerne vart i ytterligere syv.

Albumet blir en smule ensformig, og litt langtekkelig ved noen få tilfeller, men det er likevel liten tvil om at han har fått mye ut av fjorårets pauseår. Den gudbenådede stemmen akkompagnert av et variert instrumentinnslag gjør det vanskelig ikke å la seg fengsle av Moddi. Kæm va du? lever opp til forventningene, og vel så det.