For min del var de første tonene fra plata, med This Is Motor Oil Dude, nok til å gripe meg hardt i ørene. Jeg dyttes inn i en uhyre behagelig høstdrøm. Hvis det er viktig med godt omslag på en bok for å friste leserne, er det minst like viktig med et sterkt åpningsspor. Her tar det under et halvt minutt før jeg vil høre hva de resterende seks sangene har å by på. Den skepsisen jeg hadde da jeg leste tittelen å denne låta ble utvilsomt gruslagt etter jeg trykket på play.
Marianna har allerede blitt beryktet for sin brutale tekst, der man kan trekke konnotasjoner til Jenny Hval. Innpakningen er derimot langt mer svevende og hyggelig, og med et brautende og kraftig refreng. Hun viser at hun ganske elegant kan pakke inn en spenstig tekst som sier «I have this certain fantasy about you dying with cum in your mouth». Det skal godt la seg å ikke gjøre tekst som dette ekkel, men heller til noe pent som forbedrer låta. Ingrid oppnår dette.
Dette er et markant annerledes prosjekt enn Highasakite. Langsommere, og langt mindre perkusjonistisk er Babylove et album for årstiden. Men du vil finne en låt eller to som viser likhetene mellom de to partene, blant annet andrelåta Shoes to Walk Far In. Pussig nok er dette det som trekker plata noe ned for min del. Ingrids debut er best når hun går mer bort fra det familiære ved Highasakite. For eksempel er avslutningen This Xmas massasje for øregangene dine, og er sammen med åpningssporene på låta kanskje de sterkeste låtene, fordi de sammen er så behagelige og varme, og gjør dette verket helhetlig.
Som solodebut har Ingrid snekret sammen syv låter for mørketida, og er også passende når snø omsider kommer dalende ned. Hun står stødig selv uten hennes andre dyktige kollegaer i Highasakite. Denne skiva har nå fått et hjem i min høstspilleliste, og flere av låtene står i fare for å bli spilt mange ganger ut året og forbi. Babylove er én av årets positive overraskelser.
