Bandet spiller fremdeles poppunk med klare musikalske referanser til sine amerikanske sjangervenner. Men de har klart å utvikle soundet sitt siden forrige album, Healing is a Team Effort, som kom helt tilbake i 2007. Og utviklingen har gått i en positiv retning. Det låter både skarpere og mer rocka enn tidligere, samtidig som at låtene har blitt sterkere, rent melodisk. Enkelte låter på platen viser frem en hardere side av goldenboy, mens andre låter er mer popete enn tidligere. Da guttene var i studio, var de opptatte av at det skulle låte mest mulig rått og live. Samtidig ønsket de at man skulle kunne høre forskjell på bandet som trio, og de andre platene, som ble spilt inn som kvartett. Det synes jeg de har lyktes godt med.
Lesson III: Arts and Crafts åpner med et brak, og førstesporet Blast from the Past setter meg i skikkelig pønkestemning. Dette er blant de sterkeste låtene på platen, og presenterer både band og album på en god måte. Som kanonlåter, vil jeg også trekke frem Telling Myself Stories og Reality Check-in. Begge begynner som kule punketracks, for så å gå over i feite og tunge avslutninger. Spesielt førstnevnte avslutter seigt og deilig. Likevel har jeg en soleklar favoritt på denne platen. Making Friends Meet er en rå liten sak. Skikkelig sinna åpning, med et melodiøst og fresht refreng som setter seg fast i hodet mitt.
Dette er et album uten svake låter. Skulle jeg likevel ha noe å innvende, blir det at det er for langt mellom de største høydepunktene. Platen byr for det meste på ganske kule og ok låter, men altså med noen helt sinnsykt feite biffer innimellom.
Kort oppsummert, har goldenboy skrudd sammen et vellåtende og morsomt album, fylt av rett-i-trynet-låter med en ypperlig mix av rocka og pønkete attitude og lett fordøyelige pophooks. Platen burde altså ha alle forutsetninger for å treffe mange flere nordmenn enn den har gjort til nå. Du finner Lesson III: Arts and Crafts både digitalt og i butikkhyllene.
goldenboy på Facebook
goldenboy på Twitter
