Det har knyttet seg enorme forventninger til dette albumet, noe som kan være skummelt for både artist og lyttere, men her trenger man ikke høre mange minuttene av skiva før det står klart at LOVELOVELOVE har stålkontroll på hva de vil formidle og hvordan de vil gjøre det. Her er det lekende post-rock, drømmende shoegaze-partier, og mørke undertoner blandet med eteriske nydelige vokaler. Det er tekniske partier med imponerende utførelse og det er melodisk vakkert fra start til slutt.
Det hele settes i gang med låta Indigo Waves som etter en ertende liten intro kjører i gang med kvernende og hypnotiserende rytmer. Det er ikke alle forunt å kunne lage låter på over fem minutter uten at det føles langdrygt og rett ut kjedelig, men LOVELOVELOVE vet også her hva som skal til for å utnytte både sjanger og tidsbruk. De bruker låtene til å strekke på vingene og svever gjennom de forskjellige partiene uten å stresse seg videre. Hvert parti skal utforskes og brukes riktig, uten å hoppe hodeløst videre inn i nye motiver. Dermed føles det hele mer som en nesten kontinuerlig reise inn i nye lydlandskaper heller enn å tråkke i sirup - noe som lett kan skje med mindre kontroll enn det LOVELOVELOVE oppviser på låter som nettopp Indigo Waves og Where Two Oceans Meet. Til tider kan det være på nippet til å bli i overkant langstrakt, men de redder seg stort sett inn på variasjon og detaljer som hele tiden driver låtene videre.
Noen låter med mer tradisjonelle pop-oppbygning finnes det også, som Crystals og Eye See You; sistnevnte er en fin liten låt med lekende vokaler over lekende gitarer. Der vokalen på størstedelen av skiva brukes som nok et instrument heller enn å ligge langt fremme i lydbildet, er den på denne låta mye mer i fokus, og låta har litt mer singel-følelse enn resten av samlingen. Det er alltid litt for lett for oss musikk-kritikere å sammenligne ny musikk med gammel og nye navn med allerede kjente og etablerte. Men når det nye bandet man snakker om på låter som Eyes Closed tar opp arven etter tidlig Mew, og i partier i tillegg låner elementer fra sjangre som shoegaze og doom, blir det en såpass spennende blanding at man ikke kommer utenom å nevne det.
Et av skivas absolutte høydepunkter er Gamleveien, en fantastisk låt med nydelig eterisk og atonal vokal over seigt, tungt og mørkt komp. Det er både vakkert, dystert og nesten litt skummelt - en låt som hjemsøker deg lenge etter at den er ferdig, og som har potensiale til å bli en stor livefavoritt dersom de klarer å gjenskape stemningen på en scene. LOVELOVELOVE har allerede, til tross for sin relativt unge bandalder, en god del live-erfaring, og har blant annet spilt support for Sondre Lerche og Omar Rodriguez Lopez (The Mars Volta). En annen av de mange låtene som har stort livepotensiale er siste låt ut på skiva, tittellåta Kaleidoscope, som med sitt repetative kvernende gjennomgangstema gradvis bygger låta opp til en tidvis episk finale.
LOVELOVELOVE hadde mye å bevise på denne utgivelsen, men burde nå kunne puste lettet ut; Dette er en fullgod debut, og et album å bygge videre på i fremtiden!
