Riddarna er klare med sitt nye album Under jorden. Dette blir deres tredje plate, etter at de slapp selvtitulerte Riddarna i 2011 og Bakom Molnen året etter. Sistnevnte høstet gode kritikker her i Norge, og de har også fått rykte på seg som et ypperlig liveband.

Som vanlig serverer de lytteren litt popete stonerrock, som selv om det kan låte litt mørkt og nedstemt, fremkaller de godfølelsen og mitt åndelige smil. Dette er deilig rock som gir meg litt sånn jeg-driter-i-alt-følelse. Litt skittent og upolert sound som gir lytteren en følelse av å være med bandet og høre dem spille live i en garasje. Samtidig merker man at utgivelsen er velprodusert og riktig skrudd.

Det är kallt och mörkt som fan där nere, under jorden. Men det är dit vi ska. Vi kravlar runt bland insekterna och letar, rötterna visar vägen. Ovanför oss, bakom molnen, värmer solen. Men vi gräver vidare. Finns det något att hitta här nere, under jorden?, har bandet selv uttalt, på spørsmål om hva Under jorden handler om. Og tidvis er det nettopp den litt klaustrofobiske følelsen jeg sitter med når jeg hører på platen. Spesielt på slutten av alle låtene, som stort sett bryter helt med selve låtene, og fader ut i lyd og ubehandlet lyd, ikke ulikt det man gjerne hører i et øvingslokale før øvingen tar skikkelig form. Man kan liksom ikke vente på å komme skikkelig igang.

Når det kommer til låtene på platen varierer de noe, men flere av låtene er helt hinsides bra. Det blir en god del å trekke frem dersom jeg skal nevne alle, men jeg skal svippe innom de aller beste. Albumet åpner med fabelaktige Skuggan. Allerede her hører du konturene av platen, og man trekker enkelt noen musikalske paralleller til Queens of the Stone Age. Oppbygging og komp er i den gaten, samtidig som vokalen går på andre stier. Veldig kult!. Oppfølgeren Hjärtat slår er minst like fet. Det samme kan man si om På Topp, som også er den første singelen fra albumet her i Norge. Musikkvideoen kan du se nederst i saken.

Den aller største skatten på Under jorden er imidlertid Över gränsen. En utagerende godbit på litt under tre minutter. Kul basslinje og dritfet vokal. Denne har gått mye på repeat hos meg de siste dagene. Dette er perfekt rock!

Som tidligere nevnt, varierer utgivelsen noe i låtkvalitet. Ikke at noen av låtene er dårlige, men selv etter å ha hørt gjennom platen en del ganger, forsvinner noen spor ut igjen ganske fort. Dersom albumet hadde vært på 10 låter istedenfor 13, hadde Under jorden vært faretruende nær toppkarakter. Alt i alt vil jeg uansett si at platen er veldig solid, og inneholder mer enn nok gourmetmat til at du skal gå å kjøpe den.