Imperial State Electric
Reptile Brain Music
Svenske garasjerockere leverer med reptilmusikk
Da the Hellacopters ble oppløst i 2008, var vokalist og gitarist Nicke ”Nick Royale” Andersson overlatt til seg selv. Andersson var fast bestemt på å fortsette med garasjerockstilen the Hellacopters hadde blitt kjent med, og startet umiddelbart opp Imperial State Electric som nytt prosjekt. Til å begynne med planla Andersson å spille alle instrumentene selv, men ble overbevist om potensialet i musikken, og bestemte seg for å gå for fullt band. Dette har vist seg å være et smart trekk. Siden starten har Imperial State Electric gitt ut to skiver og er nå aktuelle med sin tredje langspiller.
Imperial State Electric spiller garasjerock inspirert av 60/70-tallsrockehelter som the Who og the Sonics, men også med tydelige nikk i retning deres landsmenn the Hives, og frontmann Anderssons tidligere band. Flere låter på Reptile Brain Music har elementer av bluesrock, noe som løfter flere av sangene. Det er først og fremst som liveband Imperial State Electric har funnet sitt publikum; bandet har blitt kjent for sine energiske liveshow som har høstet gode anmeldelser. På albumformat har ikke bandet klart å oppnå samme kommersielle suksess som the Hellacopters gjorde i sin tid, men et nytt album betyr en ny mulighet for dette.
Imperial State Electrics tredje langspiller åpner forrykende med kjappe Emptiness Into the Void, som er en pangstart på albumet. Mer melodiøse Underwhelmed følger opp som en god andrelåt, men klarer ikke å matche åpningssporet. Faustian Bargains har det klassiske bluesriffet fra 70-tallet, hvilken fungerer særdeles bra. Soloen midtveis er også godt gjennomført. Så kommer tittelsporet, Reptile Brain. Og hvilket tittelspor! Med et rått riff, glimrende samspill og herlig vokal serverer Imperial State Electric en rå garasjerocklåt som blir platens desiderte høydepunkt.
Dessverre tar albumets gode start en brå slutt her; påfølgende spor More Than Enough of Your Love, Dead Things og Apologize blir for repeterende. Heldigvis følger Stay the Night følger opp med arenarock og allsangrefreng. Eyes blir så igjen altfor ordinær og anonym. Det blir også Born Again og Nothing Like You Said it Would Be. En opptur kommer til slutt i form av avslutningssporet, den fartsfylte Down in the Bunker, som blir en bra og passende avslutning på albumet.
Reptile Brain Music er en godt gjennomført plate med enkelte gode spor, men som helhet blir albumet for repeterende og ensformig. Det blir dermed med en bra utført plate, uten at virkelig store musikalske høyder nås.
Imperial State Electric spiller garasjerock inspirert av 60/70-tallsrockehelter som the Who og the Sonics, men også med tydelige nikk i retning deres landsmenn the Hives, og frontmann Anderssons tidligere band. Flere låter på Reptile Brain Music har elementer av bluesrock, noe som løfter flere av sangene. Det er først og fremst som liveband Imperial State Electric har funnet sitt publikum; bandet har blitt kjent for sine energiske liveshow som har høstet gode anmeldelser. På albumformat har ikke bandet klart å oppnå samme kommersielle suksess som the Hellacopters gjorde i sin tid, men et nytt album betyr en ny mulighet for dette.
Imperial State Electrics tredje langspiller åpner forrykende med kjappe Emptiness Into the Void, som er en pangstart på albumet. Mer melodiøse Underwhelmed følger opp som en god andrelåt, men klarer ikke å matche åpningssporet. Faustian Bargains har det klassiske bluesriffet fra 70-tallet, hvilken fungerer særdeles bra. Soloen midtveis er også godt gjennomført. Så kommer tittelsporet, Reptile Brain. Og hvilket tittelspor! Med et rått riff, glimrende samspill og herlig vokal serverer Imperial State Electric en rå garasjerocklåt som blir platens desiderte høydepunkt.
Dessverre tar albumets gode start en brå slutt her; påfølgende spor More Than Enough of Your Love, Dead Things og Apologize blir for repeterende. Heldigvis følger Stay the Night følger opp med arenarock og allsangrefreng. Eyes blir så igjen altfor ordinær og anonym. Det blir også Born Again og Nothing Like You Said it Would Be. En opptur kommer til slutt i form av avslutningssporet, den fartsfylte Down in the Bunker, som blir en bra og passende avslutning på albumet.
Reptile Brain Music er en godt gjennomført plate med enkelte gode spor, men som helhet blir albumet for repeterende og ensformig. Det blir dermed med en bra utført plate, uten at virkelig store musikalske høyder nås.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>