Da the Hellacopters ble oppløst i 2008, var vokalist og gitarist Nicke ”Nick Royale” Andersson overlatt til seg selv. Andersson var fast bestemt på å fortsette med garasjerockstilen the Hellacopters hadde blitt kjent med, og startet umiddelbart opp Imperial State Electric som nytt prosjekt. Til å begynne med planla Andersson å spille alle instrumentene selv, men ble overbevist om potensialet i musikken, og bestemte seg for å gå for fullt band. Dette har vist seg å være et smart trekk. Siden starten har Imperial State Electric gitt ut to skiver og er nå aktuelle med sin tredje langspiller.

Imperial State Electric spiller garasjerock inspirert av 60/70-tallsrockehelter som the Who og the Sonics, men også med tydelige nikk i retning deres landsmenn the Hives, og frontmann Anderssons tidligere band. Flere låter på Reptile Brain Music har elementer av bluesrock, noe som løfter flere av sangene. Det er først og fremst som liveband Imperial State Electric har funnet sitt publikum; bandet har blitt kjent for sine energiske liveshow som har høstet gode anmeldelser. På albumformat har ikke bandet klart å oppnå samme kommersielle suksess som the Hellacopters gjorde i sin tid, men et nytt album betyr en ny mulighet for dette.

Imperial State Electrics tredje langspiller åpner forrykende med kjappe Emptiness Into the Void, som er en pangstart på albumet. Mer melodiøse Underwhelmed følger opp som en god andrelåt, men klarer ikke å matche åpningssporet. Faustian Bargains har det klassiske bluesriffet fra 70-tallet, hvilken fungerer særdeles bra. Soloen midtveis er også godt gjennomført. Så kommer tittelsporet, Reptile Brain. Og hvilket tittelspor! Med et rått riff, glimrende samspill og herlig vokal serverer Imperial State Electric en rå garasjerocklåt som blir platens desiderte høydepunkt.

Dessverre tar albumets gode start en brå slutt her; påfølgende spor More Than Enough of Your Love, Dead Things og Apologize blir for repeterende. Heldigvis følger Stay the Night følger opp med arenarock og allsangrefreng. Eyes blir så igjen altfor ordinær og anonym. Det blir også Born Again og Nothing Like You Said it Would Be. En opptur kommer til slutt i form av avslutningssporet, den fartsfylte Down in the Bunker, som blir en bra og passende avslutning på albumet.

Reptile Brain Music er en godt gjennomført plate med enkelte gode spor, men som helhet blir albumet for repeterende og ensformig. Det blir dermed med en bra utført plate, uten at virkelig store musikalske høyder nås.