Paal Flaata
Bless Us All - Songs of Mickey Newbury
Intenst og godt sunget, kjedelig låtutvalg
Paal Flaata har en av Norges beste sangstemmer, og nådde en topp i solokarrieren med 2012-albumet Wait By The Fire - Songs of Chip Taylor, som ble nominert til Spellemannprisen. Han er også stor fan av den amerikanske singer-songwriteren Mickey Newbury (1940-2002), som lagde en rekke kritikerroste americana-plater som solgte lite. Han var imidlertid innom countrylistenes Topp 100 med sju singler på 70-80-tallet.
Helt siden Midnight Choir-tida har Flaata sunget Newburys mest kjente innspilling, An American Trilogy. Den ble ikke skrevet av Newbury, men det var han som fikk ideen i 1971 om å slå sammen tre amerikanske folkeviser: Dixie, All My Trials og The Battle Hymn of the Republic. Året etter var den en hit med Elvis Presley.
Paal Flaatas tolkning av An American Trilogy på Bless Us All - Songs of Mickey Newbury blir dessverre for høytidelig og kjedelig. Han gjør den imidlertid bedre live. Og akkurat det er problemet med plata: Selv om fraseringen hans er topp og sangene holder høy standard, blir det noe uforløst og over-forsiktig ved plata. Vakkert er det, men litt kjedelig. Eneste unntak er Remember The Good (med både spinett og steelgitar) og The Future's Not What It Used To Be.
Det hele er overdådig produsert av Flaatas faste keyboardist Gøran Grini. Han spiller piano og orgel med følelse, og har til og med lagd to låter til albumet sammen med Flaata: Newbury's Voice og For Milton Sim. Sistnevnte er en instrumental som nesten er oppkalt etter Mickey Newburys egentlige navn: Milton Sims Newbury. Albumet er fullt av lekre detaljer, og flere av sangene forsterkes av strykere, blåsere og korister.
Et annet ankepunkt er låtutvalget (hentet fra album anno 1969-88). Newbury skrev en rekke hits for andre artister, men disse er ikke med. Det hadde vært gøy å høre Flaata tolke f.eks. Funny, Familiar, Forgotten Feelings og Just Dropped In (To See What Condition My Condition Was In) eller noen countryhits. I stedet har han valgt å synge de sangene han liker best, og de er dessverre i treigeste laget.
Paal Flaata har en gudbenådet stemme, og vi venter spent på tredje album i hans trilogi over coverplater. Bless Us All - Songs of Mickey Newbury er imidlertid en skuffelse for denne anmelderen, som var overbegeistret for hans Chip Taylor-plate. Men det er en fjær i hatten at Mickey Newburys enke Susan har skrevet noen rosende ord på coveret.
Helt siden Midnight Choir-tida har Flaata sunget Newburys mest kjente innspilling, An American Trilogy. Den ble ikke skrevet av Newbury, men det var han som fikk ideen i 1971 om å slå sammen tre amerikanske folkeviser: Dixie, All My Trials og The Battle Hymn of the Republic. Året etter var den en hit med Elvis Presley.
Paal Flaatas tolkning av An American Trilogy på Bless Us All - Songs of Mickey Newbury blir dessverre for høytidelig og kjedelig. Han gjør den imidlertid bedre live. Og akkurat det er problemet med plata: Selv om fraseringen hans er topp og sangene holder høy standard, blir det noe uforløst og over-forsiktig ved plata. Vakkert er det, men litt kjedelig. Eneste unntak er Remember The Good (med både spinett og steelgitar) og The Future's Not What It Used To Be.
Det hele er overdådig produsert av Flaatas faste keyboardist Gøran Grini. Han spiller piano og orgel med følelse, og har til og med lagd to låter til albumet sammen med Flaata: Newbury's Voice og For Milton Sim. Sistnevnte er en instrumental som nesten er oppkalt etter Mickey Newburys egentlige navn: Milton Sims Newbury. Albumet er fullt av lekre detaljer, og flere av sangene forsterkes av strykere, blåsere og korister.
Et annet ankepunkt er låtutvalget (hentet fra album anno 1969-88). Newbury skrev en rekke hits for andre artister, men disse er ikke med. Det hadde vært gøy å høre Flaata tolke f.eks. Funny, Familiar, Forgotten Feelings og Just Dropped In (To See What Condition My Condition Was In) eller noen countryhits. I stedet har han valgt å synge de sangene han liker best, og de er dessverre i treigeste laget.
Paal Flaata har en gudbenådet stemme, og vi venter spent på tredje album i hans trilogi over coverplater. Bless Us All - Songs of Mickey Newbury er imidlertid en skuffelse for denne anmelderen, som var overbegeistret for hans Chip Taylor-plate. Men det er en fjær i hatten at Mickey Newburys enke Susan har skrevet noen rosende ord på coveret.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>