De kanadiske psych-rockerne i Elephant Stone ga i fjor ut en slags introduksjonsplate, som inneholdt noen nyskrevne låter pluss titler fra bandets 2009-debut og et par EP-er. Det var et interessant bekjentskap som etablerte forhåpninger til bandets neste fullengder. Og hvor deilig er det ikke når det man har ventet på tilfredsstiller forventningene?

Elephant Stone har en egen greie, disse tradisjonelle indiske musikkinnslagene, med Rishi Dhirs oppfinnsomme sitarspill, samt hans delvis lyse, men tydelige vokal. Dette bidrar til å heve interessen for bandets låter og gir dem det lille ekstra. Samtidig må den uhyre stramme rytmeseksjonen fremheves, noe som skaper tyngde og øker lytteropplevelsen.

The Three Poisons bevarer Stone, og vel så det, kvaliteten fra forgjengeren. Litt mer skjerpa, større dybde og mer fantasifulle låtarrangementer. I tillegg er selve produksjonen bedre og med på å lokke lytteren inn i Montreal-bandets hindie-psykedelisk univers.

Tiltrekningen skjer umiddelbart i Motherless Child (Love´s Not For War, med det rocka sitar-riffet og den tunge beaten, og Knock You From Yr Mountain, hvor Dhirs basspill ligger foran og leder an. I låter som All Is Burning, Worlds Don´t Start And End With You og Living For Something viser bandet hvor godt de også behersker den psykedeliske siden av popmusikk, hvordan de forener det melodiøse med stemningsfulle og delvis atmosfæriske innslag.

Når det er sagt, så er tittelsporet kanskje det mest psych-orienterte på albumet. De energiske trommene, den pågående bassen og blandingen av smått støyende gitarer, tangenter og Dhirs sitar. Albumet runder av med Echo & The Machine og Between The Lines, to glimrende sanger som er godt plassert innenfor Elephant Stone sin musikalske identitet.

Kanadierne er på vei frem og med The Three Poisons er de klare til erobre enda flere fans i og utenfor hjemlandet.




Bandets hjemmeside her.