X.lover – Transatlantic
New York undergrunn endelig i Norge
Transatlantic er innspilt og produsert i New York, og det er nettopp hit både låtene og produksjonen fører oss. Denne plata er ingen motegreie, hvis du regnet med det. Det er faktisk ikke så veldig moderne i det hele tatt. Mange av låtene er som hentet rett ut fra en eller annen undergrunnsklubb nettopp i NY på slutten av 70- eller begynnelsen av 80-tallet.
Transatlantic er en herlig blanding av punk, elektro, 80-tallet og B52`s. Noen steder trekkes man til og med inn i noe som kan minne om The Cramps`, mye på grunn av Jarle "Jin Dim"s vokal. Apropos The Cramps klarer også x.lover å skape sitt eget univers hvor mørke tegneseriehelter ikke er en fremmed tanke. Blandingen av gutte- og jentevokal, ”replikkutveksling” og ikke minst variasjonen i låtene gjør at dette aldri blir kjedelig.
Jeg tviler ikke et sekund på at dette faktisk kommer fra hjertet, og noen steder er det så i trynet at man nesten kan bli flau. Ikke minst har de klart å lage en plate som funker som helhet. Også coveret, laget av den ikke ukjente kunstneren Unni Askeland (utradisjonelt valg, forresten!) , er helt riktig.
Det er riktignok et par småting å pirke på, som for eksempel noe banal tekst et par steder for den som har problemer med sånt. Undertegnede lar seg derimot ikke irritere, og lurer heller på om ikke det også er bevisst? Det gjør uansett veldig lite med helhetsinntrykket av denne plata. Dette er unorsk, og digg!
7/10
Transatlantic er en herlig blanding av punk, elektro, 80-tallet og B52`s. Noen steder trekkes man til og med inn i noe som kan minne om The Cramps`, mye på grunn av Jarle "Jin Dim"s vokal. Apropos The Cramps klarer også x.lover å skape sitt eget univers hvor mørke tegneseriehelter ikke er en fremmed tanke. Blandingen av gutte- og jentevokal, ”replikkutveksling” og ikke minst variasjonen i låtene gjør at dette aldri blir kjedelig.
Jeg tviler ikke et sekund på at dette faktisk kommer fra hjertet, og noen steder er det så i trynet at man nesten kan bli flau. Ikke minst har de klart å lage en plate som funker som helhet. Også coveret, laget av den ikke ukjente kunstneren Unni Askeland (utradisjonelt valg, forresten!) , er helt riktig.
Det er riktignok et par småting å pirke på, som for eksempel noe banal tekst et par steder for den som har problemer med sånt. Undertegnede lar seg derimot ikke irritere, og lurer heller på om ikke det også er bevisst? Det gjør uansett veldig lite med helhetsinntrykket av denne plata. Dette er unorsk, og digg!
7/10
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>