Caddy er enmannsbandet til Tomas Dahl (40), som en gang spilte trommer i Turboneger. Men Caddys musikk er noe helt annet. Dette er fengende powerpop med uimotståelige refreng, ringlende gitarer og følelsesladd vokal. Slektskapet er størst til Teenage Fanclub, The Posies og Jellyfish, som jo lagde noe av den beste kraftpopen på nittitallet. Tekstene dreier seg blant annet om lyse barndomsminner fra Hadeland, byfolks lengsel etter stillheten på fjellet og en førtiårings angstfylte møter med fastlegen.

Debutalbumet The Better End kom i 2015 og fikk fortjent god kritikk. Ten Times Four er enda bedre, har mer umiddelbare låter og er mindre inspirert av Brian Wilson. Plata sparker hardt i gang med Miracle Turn, der refrenget kommer med en gang og gitarene er ekstra tøffe. Like uimotståelig er Somewhere Beautiful, med mollstemte akkorder og et vemodig drag som får meg til å tenke på Jellyfish.

Contagious har (selvsagt) en smittende melodi som man kommer i godt humør av, akkurat som med The Posies. In The Basement er en lavmælt, skjør ballade som skiller seg ut. Big Star-fansen vil digge denne.

Stemningen blir straks høy igjen når man snur plata og hører Not The One, hvor vokalen er à la Teenage Fanclub og trommene i introen minner om Jellyfish-singlen The King Is Half Undressed.

Safe Travels har en sugende sound som griper tak i lytteren med en gang, Reverie er en nydelig og drømmende ballade med topp refreng, Avoiding Me, Avoiding You er en følelsesladd sunget rockesang med et killer-riff, og vi får ypperlig tromming, huggende 80-tallsgitarer på avslutningslåta The Good Ones.

Eneste låt som ikke holder samme høye standard som de andre er den kjedelige, stemningsfulle Roadblocks. Men resten av Caddys andrealbum Ten Times Four er en gave til powerpopfans. Det ble utgitt digitalt i fjor sommer, men nå er lp-en endelig til salgs i butikker.