I Was A King
Slow Century
Velklingende og innbydende gitarpop
Selv om man ikke visste at Norman Blake (Teenage Fanclub) har produsert den nye plata til det norske bandet I Was A King, tror jeg mange ville sagt at dette minner veldig om Teenage Fanclub både når det gjelder gitararbeid og vokalharmonier. Det er for mange et kvalitetstegn, og for noen kanskje det stikk motsatte. Hvem vet.
Uansett er det et velklingende gitaralbum I Was A King har laget. Det starter fint med Clouds, som er en slags sjelelig værrapport: «There’s a smile that still haunts me/saw it once through your tears/like the last liquid sunshine in these parts /haven’t seen it now for years.»
Anne Lise Frøkedal – som ga ut et flott soloalbum i fjor høst - og Frode Strømstad spiller gitar og synger/korer så det er en fryd å høre på. De litt raskere låtene er kanskje de mest umiddelbare, og de som sitter raskest i øret. Hatchet er et aldeles glitrende eksempel på det. No Way Out er et annet. Bubble og den rolige avslutningslåten Lighthouse sitter forresten bra de og, men sånn generelt syns jeg det funker best når bandet øker tempoet.
Slow Century er i det store og hele et album å bli glad av, og som jeg mistenker kan fungere spesielt godt på varme sommerdager. Nå skal I Was A King ut og turnere Europa som support for Teenage Fanclub. La oss håpe at dette fører til at bandet får velfortjent oppmerksomhet ute i verden. De trenger forresten mer oppmerksomhet i hjemlandet og, for dette er et band som fungerer glimrende både på plate og live.
Les mer om I Was A King her
Uansett er det et velklingende gitaralbum I Was A King har laget. Det starter fint med Clouds, som er en slags sjelelig værrapport: «There’s a smile that still haunts me/saw it once through your tears/like the last liquid sunshine in these parts /haven’t seen it now for years.»
Anne Lise Frøkedal – som ga ut et flott soloalbum i fjor høst - og Frode Strømstad spiller gitar og synger/korer så det er en fryd å høre på. De litt raskere låtene er kanskje de mest umiddelbare, og de som sitter raskest i øret. Hatchet er et aldeles glitrende eksempel på det. No Way Out er et annet. Bubble og den rolige avslutningslåten Lighthouse sitter forresten bra de og, men sånn generelt syns jeg det funker best når bandet øker tempoet.
Slow Century er i det store og hele et album å bli glad av, og som jeg mistenker kan fungere spesielt godt på varme sommerdager. Nå skal I Was A King ut og turnere Europa som support for Teenage Fanclub. La oss håpe at dette fører til at bandet får velfortjent oppmerksomhet ute i verden. De trenger forresten mer oppmerksomhet i hjemlandet og, for dette er et band som fungerer glimrende både på plate og live.
Les mer om I Was A King her
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>