Iskald - Shades Of Misery
Glimrende debut fra unge jævler.
Norske Iskald er ute med debut skiva ”Shades Of Misery” på Indie Recordings. Bandet består av 2 stk 19 år gamle gutter fra Sortland, og musikken blir beskrevet som ”Crystal Clear Black Metal”.
Forhåpningene stod liksom ikke i taket etter denne introduksjonen. Idèen om ”iskald black metal fra to 19 år gamle bønder” var liksom ikke det helt store, men der tok jeg skammelig feil!
Dette her er faktisk en råbra skive! Jeg ble regelrett blåst i bakken fra første stund, positivt ment. Jeg ser ingen grunn til å limitere seg til Black-metal begrepet med denne musikken her, (Bortsett fra et internasjonalt salgsargument). Her er det kjappe taktskifter, thrasha riff og viking-metal på sitt beste.
Jævlig bra spilt er det også. Det er høy teknisk kvalitet over hele fjøla, men uten at det blir for ”flinkis-metal.” Lyden er bra, og særlig skarptrommelyden er med på å gi skiva et herlig jag, (eller driv om du vil.)
Det kan nok stilles et spørsmålstegn ved orginaliteten, men det er faktisk ikke så verst her heller. God dynamikk, storslått, (uten overdreven bruk av keyboard) og aggresivt som faen. Det hele kan sammenlignes med en videreføring av Dissections debutskive ”The Somberlain”.
”Shades of misery” er utvilsomt en av de beste metalskivene hittil i år, og er et levende bevis på at det finnes etterkommere av dagens ”pionèrer”. Anbefales hardt!
9/10
www.myspace.com/iskald
Forhåpningene stod liksom ikke i taket etter denne introduksjonen. Idèen om ”iskald black metal fra to 19 år gamle bønder” var liksom ikke det helt store, men der tok jeg skammelig feil!
Dette her er faktisk en råbra skive! Jeg ble regelrett blåst i bakken fra første stund, positivt ment. Jeg ser ingen grunn til å limitere seg til Black-metal begrepet med denne musikken her, (Bortsett fra et internasjonalt salgsargument). Her er det kjappe taktskifter, thrasha riff og viking-metal på sitt beste.
Jævlig bra spilt er det også. Det er høy teknisk kvalitet over hele fjøla, men uten at det blir for ”flinkis-metal.” Lyden er bra, og særlig skarptrommelyden er med på å gi skiva et herlig jag, (eller driv om du vil.)
Det kan nok stilles et spørsmålstegn ved orginaliteten, men det er faktisk ikke så verst her heller. God dynamikk, storslått, (uten overdreven bruk av keyboard) og aggresivt som faen. Det hele kan sammenlignes med en videreføring av Dissections debutskive ”The Somberlain”.
”Shades of misery” er utvilsomt en av de beste metalskivene hittil i år, og er et levende bevis på at det finnes etterkommere av dagens ”pionèrer”. Anbefales hardt!
9/10
www.myspace.com/iskald
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>