Dinosaur Jr. – Beyond
Det er fryktelig deilig når gamle helter innfrir!
20 år etter at Dinosaur Jr. ga ut det klassiske indierock-albumet ”You’re Living All Over Me”, er bandet tilbake med originalbesetningen og en ny plate. I 2005-2006 overrasket de med en reunionturné, deriblant på Øya, og annonserte i fjor at nytt materiale var på vei. Slike comeback blir ofte møtt med en viss skepsis fordi de nye platene er motivert av penger og preget av en fallende formkurve. Nå er plata å finne i butikkene og gamle fans av Dinosaur Jr. kan herved roe nervene; ”Beyond” er et fantastisk album, der trioen Mascis, Barlow og Murph bobler av spilleglede og kvalitet.
Dinosaur Jr. beskrives ofte som et av de viktigste undergrunnsfenomenene på slutten av 80-tallet, men til tross for en stadig økende popularitet skiltes bandet som uvenner etter albumet ”Bug” fra 1988. Frontfigur og gitarist J. Mascis skal angivelig ha sagt til bassisten Lou Barlow at bandet skulle oppløses. Kort tid etter samlet imidlertid Mascis troppene igjen uten at Barlow var informert. Mascis fortsatte å gi ut plater under Dinosaur Jr. navnet, men klarte aldri å gjenskape de store øyeblikkene fra ” You’re Living All Over Me” og ”Bug”. Barlow på sin side startet de alternative prosjektene Sebadoh og Folk Implosion, samt med å gi ut et par soloplater. Alt veldig bra, men aldri like enestående som sammen med Mascis.
Heldigvis for oss har de to kranglefantene funnet tonen igjen, i hvert fall såpass at de klarer å samarbeide om det musikalske. ”Beyond” starter som en kule i det åpningssporet ”Almost Ready” flommer ut av høyttalerne som en slags velmenende tsunami. Mascis vrenger gitaren og spiller en solo som om han har fanden sjøl i hælene. Stort dårligere er ikke ”Been There All The Time” som på mesterlig vis forener deres røtter fra hardcoresjangeren med en herlig poppa melodi, slik bare Dinosaur Jr. kan. Og når Mascis’ på ”Pick Me Up” synger: ”I have been wasting all these years” er det vanskelig å vite om han referer til bandets nesten 20 år i ingenmannsland, det ville ikke vært langt fra sannheten i tilfelle. Så bra er Dinosaur Jr. anno 2007. Albumet går nemlig fra høydepunkt til høydepunkt, og bandet lykkes med det meste de foretar seg. Være seg de rolige låtene ”We’re Not Alone” og ”I Got Lost”, eller når Barlow får spille hovedrollen på ”Back To Your Heart” og ”Lightning Bulb” som kan minne om Sebadoh på sitt beste, bare med en langt bedre gitarist i J. Mascis.
Dinosaur Jr. har ikke funnet opp kruttet på nytt, langt der i fra. De gjør bare det de er best til: J. Mascis spiller soloer som han har gjort de siste 30 årene, mens Lou Barlow og Murph utgjør en solid og tight rytmeseksjon. Sammen lager disse gamlekara uhyggelig gode melodier blandet med en solid dose fuzz, og de klarer atpåtil å få det til å låte like potent som for 20 år siden.
Da er det bare en ting å gjøre; kjøpe seg en billett til årets Storåsfestival, slenge luftgitaren på ryggen og gjøre seg klar til å la ørene blø!
9/10
Dinosaur Jr. beskrives ofte som et av de viktigste undergrunnsfenomenene på slutten av 80-tallet, men til tross for en stadig økende popularitet skiltes bandet som uvenner etter albumet ”Bug” fra 1988. Frontfigur og gitarist J. Mascis skal angivelig ha sagt til bassisten Lou Barlow at bandet skulle oppløses. Kort tid etter samlet imidlertid Mascis troppene igjen uten at Barlow var informert. Mascis fortsatte å gi ut plater under Dinosaur Jr. navnet, men klarte aldri å gjenskape de store øyeblikkene fra ” You’re Living All Over Me” og ”Bug”. Barlow på sin side startet de alternative prosjektene Sebadoh og Folk Implosion, samt med å gi ut et par soloplater. Alt veldig bra, men aldri like enestående som sammen med Mascis.
Heldigvis for oss har de to kranglefantene funnet tonen igjen, i hvert fall såpass at de klarer å samarbeide om det musikalske. ”Beyond” starter som en kule i det åpningssporet ”Almost Ready” flommer ut av høyttalerne som en slags velmenende tsunami. Mascis vrenger gitaren og spiller en solo som om han har fanden sjøl i hælene. Stort dårligere er ikke ”Been There All The Time” som på mesterlig vis forener deres røtter fra hardcoresjangeren med en herlig poppa melodi, slik bare Dinosaur Jr. kan. Og når Mascis’ på ”Pick Me Up” synger: ”I have been wasting all these years” er det vanskelig å vite om han referer til bandets nesten 20 år i ingenmannsland, det ville ikke vært langt fra sannheten i tilfelle. Så bra er Dinosaur Jr. anno 2007. Albumet går nemlig fra høydepunkt til høydepunkt, og bandet lykkes med det meste de foretar seg. Være seg de rolige låtene ”We’re Not Alone” og ”I Got Lost”, eller når Barlow får spille hovedrollen på ”Back To Your Heart” og ”Lightning Bulb” som kan minne om Sebadoh på sitt beste, bare med en langt bedre gitarist i J. Mascis.
Dinosaur Jr. har ikke funnet opp kruttet på nytt, langt der i fra. De gjør bare det de er best til: J. Mascis spiller soloer som han har gjort de siste 30 årene, mens Lou Barlow og Murph utgjør en solid og tight rytmeseksjon. Sammen lager disse gamlekara uhyggelig gode melodier blandet med en solid dose fuzz, og de klarer atpåtil å få det til å låte like potent som for 20 år siden.
Da er det bare en ting å gjøre; kjøpe seg en billett til årets Storåsfestival, slenge luftgitaren på ryggen og gjøre seg klar til å la ørene blø!
9/10
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>