Jeg vet ikke hvorfor, men det slår meg at dette er lyden av USA. Antagelig er det folk/americana/køntri/roots-feelingen som preger "Cotton Teeth" tvers gjennom. Tankene mine, spesielt på åpningsporet med tekstlinjen ”I want to live on the stage. I Wanna play the guitar, and I wanna get paid. But no responsibilities please”, fører meg rett til Jack Kerouac og Beat-generasjonen.

Som, for å følge bildet litt lenger, USA er skiva fragmentert men med en spesiell helhet, og kombinasjonen av dette gjør det bra. Meget bra (så kan man selvfølgelig diskutere om USA er bra, men den lar vi ligge her).

Det er ei stund siden jeg har hørt denne type musikk så helstøpt laget ei hel plate gjennom. I bakgrunnen hviler et bakteppe, gjennom store deler av albumet, som minner om Wilcos "Yankee Hotel Foxtrot". Sånn sett kan vi si denne skiva kommer fem år for sent, i hvert fall for å sette preg på musikkhistorien. Rett skal også være rett, dette er ingen "Yankee Hotel Foxtrot". Den beveger seg nærmere tradisjonell køntri/folkrock.

Men spesielt på den glimrende "Behold The River" kommer dette nevnte bakteppet lett til øret. "Behold The River" er nok plata sterkeste spor, en episk og storslått låt. Den begynner i køntritrubadurstil og bygger seg opp gjennom gitar- og trommelyd som jeg håper de har spurt Jeff Tweedy og Jay Bennett om å låne.

For å oppsummere, og tilføye, referansehelvete så er "Cotton Teeth" ei utrolig fin plate. Fin som i ærlig, brutal og herli rå folkrock. Man kan lett trekke referanselinjer fra Bob Dylan og The Band, videre til Ryan Adams og Wilco. Sporene på plata er sterke som enkeltindivider, som en stat i USA har egne lover, men ser man plata som en helhet skjønner man raskt at det hersker føderale lover også hos The Snake The Cross The Crown.

8/10

http://www.myspace.com/snakecrosscrown

http://www.equalvision.com/artist/The_Snake_The_Cross_The_Crown