De fleste sangene til Arctic Monkeys har vært tilgjengelige over nettet i flere måneder allerede og i tillegg har nok de fleste hørt den meget bra singelen ”I bet you look good on the dancefloor” enten på radio eller tv. Nå slipper de endelig sin debutplate.

Problemet er at spesielt hypen rundt dem, gjør det ekstra vanskelig å levere en plate som vil kunne rettferdiggjøre all oppmerksomhet de har fått. For Arctic Monkeys leverer ikke noe nytt, de følger i samme fotspor som andre ”hverdagsbetraktende” band fra Storbritannia, som The Rakes, Art Brut, The Ordinary Boys og Franz Ferdinand. Alex Turner ( NME har av alle ting kåret ham til verdens kuleste) synger om byturer, vanskelige dørvakter, mislykket sjekking og kjærestekrangler. Men sanger som ”Still take you home”, ”From ritz to rubble” og ”When the sun goes down” er sanger som nesten rettferdiggjør all hypen og oppmerksomheten bandet har fått

Liker man bandene fra den nye engelske ”indierrock” bølgen, vil nok Arctic Monkeys falle i smak. Platen er full av energi, masse fengende gitar og Turners humoristiske betraktninger av hvordan livet til ungdommer i 20 årene fortoner seg i England. Betraktinger som ”I`m struggling, I can`t se trough your fake tan” fra låten ”Still Take you home” gjør platen fornøyelig å lytte til.

Men selv om man finner flere høydepunkter på albumet, er det også et par litt for svake låter, som med fordel kunne vært utelatt. Albumet er med andre ord litt ujevnt, men dette er tross alt debuten deres, og til å være en debut, så er den mer enn godkjent.

Arctic Monkeys har ikke funnet opp kruttet, de følger samme oppskriften som flere av de overnevnte bandene. Men de levere en såpass fengende og bra plate at den er verdt å sjekke ut. Og ikke bli overasket om dette blir et stort år for disse arktiske apene.