Bright Eyes - Cassadaga
Formtopp fra Oberst!
Å bli med Bright Eyes til ”Cassadaga”, et spirituelt sted i Florida med et usedvanlig høyt antall synske innbyggere, er slett ikke den verste turen man kan være med på. Faktisk er dette albumet det beste den produktive Conor Oberst har kommet ut med. Mange lurte nok på hvilket veivalg Bright Eyes ville ta på sitt sjette album. Ville det bli electroindie som ”Digital Ash In A Digital Urn” eller en videreføring av countrypopen fra ”I’m wide awake, It’s Morning”? Valget falt på det siste alternativet. Klokt, spør du meg.
En venn av meg sier at han nærmest har sluttet å høre på førstesporet på nye plater fordi han irriterer seg så grådig av Bright Eyes introer. Vel, da gjør han en tabbe denne gangen. For etter den, ja, litt irriterende starten av ”Clairaudients (kill or be killed)” strømmer det en nydelig melodi ut av høyttalerne, og setter standarden for resten av albumet. ”Like the body of the centerfold”, som Conor Oberst så fint sier det i samme låt.
Med ”Cassadaga”, følger Bright Eyes endelig countrypop-sjangeren trofast gjennom et helt album, uten at det blir kjedelig av den grunn. For det er variasjon her også, må vite. Hør bare den festlig feledrevede ”Four Winds” som lyrisk går fra Babylon, er innom Betlehem, for så å ende opp i helvete. Eventuelt kan du skippe et par låter og late som du er ”The Soul Singer In The Session Band”, noe av det beste som har kommet fra denne kanten. Når Obersten i tillegg disker opp med vakre svisker som ”If The Brakeman Turns My Way” og ”Make A Plan To Love Me” er dette dømt til å bli et veldig bra album. Det finnes ikke mye å utsette på ”Cassadaga”. Skulle det være noe må det være at albumet blir litt langt. Man sitter i hvert fall mettet igjen etter et par gjennomlyttinger.
Man kan uansett tillate seg å si at artisten som i en årrekke har blitt omtalt som den nye Bob Dylan endelig har blitt voksen. Bob Dylan eller ei, Bright Eyes viser med dette albumet at han til de grader er en av nåtidens mest talentfulle og intelligent låtskrivere. Plata kom for en tid tilbake. I april for å være eksakt. Har du verken hørt eller kjøpt den? Gjør det!
8/10
En venn av meg sier at han nærmest har sluttet å høre på førstesporet på nye plater fordi han irriterer seg så grådig av Bright Eyes introer. Vel, da gjør han en tabbe denne gangen. For etter den, ja, litt irriterende starten av ”Clairaudients (kill or be killed)” strømmer det en nydelig melodi ut av høyttalerne, og setter standarden for resten av albumet. ”Like the body of the centerfold”, som Conor Oberst så fint sier det i samme låt.
Med ”Cassadaga”, følger Bright Eyes endelig countrypop-sjangeren trofast gjennom et helt album, uten at det blir kjedelig av den grunn. For det er variasjon her også, må vite. Hør bare den festlig feledrevede ”Four Winds” som lyrisk går fra Babylon, er innom Betlehem, for så å ende opp i helvete. Eventuelt kan du skippe et par låter og late som du er ”The Soul Singer In The Session Band”, noe av det beste som har kommet fra denne kanten. Når Obersten i tillegg disker opp med vakre svisker som ”If The Brakeman Turns My Way” og ”Make A Plan To Love Me” er dette dømt til å bli et veldig bra album. Det finnes ikke mye å utsette på ”Cassadaga”. Skulle det være noe må det være at albumet blir litt langt. Man sitter i hvert fall mettet igjen etter et par gjennomlyttinger.
Man kan uansett tillate seg å si at artisten som i en årrekke har blitt omtalt som den nye Bob Dylan endelig har blitt voksen. Bob Dylan eller ei, Bright Eyes viser med dette albumet at han til de grader er en av nåtidens mest talentfulle og intelligent låtskrivere. Plata kom for en tid tilbake. I april for å være eksakt. Har du verken hørt eller kjøpt den? Gjør det!
8/10
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>