Talib Kweli – Eardrum
Kongen av herlige flows er igjen ute på nye lyriske eventyr for å trollbinde folket.
”Feel the heartbeat, feel the heartbeat/on your eardrum” lyder de innledende linjene av ”Eardrum”. Den smarte og munnrappe Talib Kweli (som for øvrig uttales ”Kwali”), er tilbake med sitt fjerde studioalbum. Mest credz fra hip hop folket, har han kanskje fått gjennom sitt samarbeid med artistene Mos Def (Blackstar) og Hi-Tek (Reflection Eternal). Ikke at studioutgivelsene er dårlige, man har jo for eksempel ”Quality” fra 2002.
Etter noen gjennomlytninger må jeg være ærlig, dette er en utgivelse som er raskt oppe og kriger med det beste han har levert. Produksjonen er latterlig tight, og folk som Hi-Tek, Just Blaze, Madlib, Kanye West, Will.I.Am, Justin Timberlake og Pete Rock er på lista over bidragsytere. I tillegg har du de som har lånt bort stemmen sin: Kanye West, Norah Jones, UGK, Krs-One, Will.I.Am, pluss at Justin Timberlake og Sizzla dukker opp på bonusspor. Selv om hovedpersonen har fått mye hjelp, er det nettopp fordi folk vil samarbeide med han. Han er en sinnsyk rapper, noe han beviser igjen og igjen fra både tidligere, og ikke minst gjennom hele ”Eardrum”.
Kweli skriver er en kar som er opptatt av samfunnet, og skriver smarte og gjennomtenkte tekster. På låtene ”NY Weather Report”, ”In The Mood” og ikke mist ”Holy Moly” er han i toppform, og leverer flows av beste kvalitet. Likevel har han mistet litt av gnisten, dette albumet er nedstrippet for tunge beats, og han har fått en litt slappere stil. Det hele er litt mer R&B, og slapp jazz inspirert, han har prøver sikkert å skape et litt intelligent lybildet som passer tekstene. Jeg synes likevel det til tider blir litt slapt. Albumet mangler liksom den ”Get By” lignende bangeren, og jeg synes han burde krydret det med litt mer forskjellige type låter. Likevel har man grimme låter som ”Give ’Em Hell”, ”Hostile Gospel (part 1 og 2)”, "In the Mood" og ”The Perfect”.
Til å være såpass mange kule og kjente gjester med, må jeg si jeg savner et par fetere låter, og ikke minst noen litt mer kreative beats. Som han sier, ”feel the heartbeat”, du må absolutt gi dette albumet noen sjanser før du ser hjertet av det. For det uten tvil mye snask her. Han er fortsatt en kred-rapper som fortjener sin status, men dette var kanskje litt slapt Talib Kweli? Fortsatt, han sier det selv i introen av skiva: ”They say you can’t please everybody”
7/10
Talib Kweli på Myspace
Etter noen gjennomlytninger må jeg være ærlig, dette er en utgivelse som er raskt oppe og kriger med det beste han har levert. Produksjonen er latterlig tight, og folk som Hi-Tek, Just Blaze, Madlib, Kanye West, Will.I.Am, Justin Timberlake og Pete Rock er på lista over bidragsytere. I tillegg har du de som har lånt bort stemmen sin: Kanye West, Norah Jones, UGK, Krs-One, Will.I.Am, pluss at Justin Timberlake og Sizzla dukker opp på bonusspor. Selv om hovedpersonen har fått mye hjelp, er det nettopp fordi folk vil samarbeide med han. Han er en sinnsyk rapper, noe han beviser igjen og igjen fra både tidligere, og ikke minst gjennom hele ”Eardrum”.
Kweli skriver er en kar som er opptatt av samfunnet, og skriver smarte og gjennomtenkte tekster. På låtene ”NY Weather Report”, ”In The Mood” og ikke mist ”Holy Moly” er han i toppform, og leverer flows av beste kvalitet. Likevel har han mistet litt av gnisten, dette albumet er nedstrippet for tunge beats, og han har fått en litt slappere stil. Det hele er litt mer R&B, og slapp jazz inspirert, han har prøver sikkert å skape et litt intelligent lybildet som passer tekstene. Jeg synes likevel det til tider blir litt slapt. Albumet mangler liksom den ”Get By” lignende bangeren, og jeg synes han burde krydret det med litt mer forskjellige type låter. Likevel har man grimme låter som ”Give ’Em Hell”, ”Hostile Gospel (part 1 og 2)”, "In the Mood" og ”The Perfect”.
Til å være såpass mange kule og kjente gjester med, må jeg si jeg savner et par fetere låter, og ikke minst noen litt mer kreative beats. Som han sier, ”feel the heartbeat”, du må absolutt gi dette albumet noen sjanser før du ser hjertet av det. For det uten tvil mye snask her. Han er fortsatt en kred-rapper som fortjener sin status, men dette var kanskje litt slapt Talib Kweli? Fortsatt, han sier det selv i introen av skiva: ”They say you can’t please everybody”
7/10
Talib Kweli på Myspace
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>