Iron & Wine – The Shepherd’s Dog
Jern og vin til folket!
Sam Beam har under scenenavnet Iron & Wine figurert på indiefolkets lepper siden utgivelsen av The Creek Drank the Cradle i 2002. Det nedstrippede debutalbumet med Beams’ såre og skjøre stemme i hovedfokus ble hvisket inn i folks bevissthet, og to år senere kom oppfølgeren Our Endless Numbered Days i samme ånd. Først med ep’ene Woman King og In The Reins, sistnevnte i lekkert samarbeid med Calexico, utvidet Iron & Wine instrumentalarsenalet sitt og dermed også sitt eget lydbilde. Dette lydbildet blir videreført med årets The Shepherd’s Dog. Og det nye albumet er ikke bare et stort steg bort fra lo-fi innspillingene vi er så vant til fra denne kanten, det er også Sam Beams beste og mest mangfoldige album så langt.
The Shepherd’s Dog inneholder mange perler, og disse perlene kan henges på ulike knagger. ”The Devil Never Sleeps” er døpt i samme vann som Crosby, Stills and Nash sin ”Marrakesh Express”, bare med Sam Beam på vokal, men med de samme fine harmoniene. Mens ”House By The Sea” er tydelig inspirert av leken afropop. Beam forlater for en gangs skyld den hviskende falsetten sin, og drar på i stemmebruken til en beat som gjør at om vi ikke danser så i hvert fall vugger med musikken – og det til en Iron & Wine låt! Fantastisk flott. Betydningen av samarbeidet med Calexico gjør seg også gjeldende her. ”Ressurection Fern” og førstesingelen ”Boy With A Coin” kunne utmerket vel vært en forlengelse av samarbeidet fra den nydelige ep’en fra 2005, In The Reins. Til slutt kan ”Carousel” nevnes, og som vel er det nærmeste vi kommer den lavmælte, mørke, men likevel usedvanlig vakre musikken fra de to første albumene til Iron & Wine.
Dette albumet er nærmest plettfritt håndverk fra Sam Beam, der han sammen med et utall musikere har lekt seg frem til en uimotståelig formel for nydelig pop. Det er ikke nødvendigvis årets aller beste album, men det er muligens det aller vakreste! Nå som høstmørket har senket seg bør dette albumet høres mange ganger.
9/10
The Shepherd’s Dog inneholder mange perler, og disse perlene kan henges på ulike knagger. ”The Devil Never Sleeps” er døpt i samme vann som Crosby, Stills and Nash sin ”Marrakesh Express”, bare med Sam Beam på vokal, men med de samme fine harmoniene. Mens ”House By The Sea” er tydelig inspirert av leken afropop. Beam forlater for en gangs skyld den hviskende falsetten sin, og drar på i stemmebruken til en beat som gjør at om vi ikke danser så i hvert fall vugger med musikken – og det til en Iron & Wine låt! Fantastisk flott. Betydningen av samarbeidet med Calexico gjør seg også gjeldende her. ”Ressurection Fern” og førstesingelen ”Boy With A Coin” kunne utmerket vel vært en forlengelse av samarbeidet fra den nydelige ep’en fra 2005, In The Reins. Til slutt kan ”Carousel” nevnes, og som vel er det nærmeste vi kommer den lavmælte, mørke, men likevel usedvanlig vakre musikken fra de to første albumene til Iron & Wine.
Dette albumet er nærmest plettfritt håndverk fra Sam Beam, der han sammen med et utall musikere har lekt seg frem til en uimotståelig formel for nydelig pop. Det er ikke nødvendigvis årets aller beste album, men det er muligens det aller vakreste! Nå som høstmørket har senket seg bør dette albumet høres mange ganger.
9/10
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>