Man tar ikke mye feil dersom man sier at Kent er blant de største og mest populære rockebandene i Sverige, ja faktisk hele Skandinavia, de siste 10 årene. For fra og med andrealbumet Verkligen kom ut i 1996 så har alle Kents studioalbum havnet på førsteplass i Sverige og solgt i mer enn én million eksemplarer. I tillegg har de med enkelte utgivelser også toppet listen i Norge (Vapen & Ammunition og Du & Jag Döden) og Finland, samt andreplass i Danmark. Nå er de igjen aktuelle med nytt studioalbum, to og et halvt år siden forrige utgivelse og det sjuende i rekken.

En av de tingene som har gjort at Kent har blitt så populær er at de alltid har visst hvordan man lager gode rockelåter, ikke bare for de store massene, men også for kred-interesserte musikkelskere. Mange vil nok derfor bli overrasket av soundet man finner på Tillbaka Till Samtiden. For mye av det typiske Kent-soundet har blitt byttet bort og erstattet av elektroniske duppedingser og trommemaskiner. Man kan si at Kent har med denne utgivelsen nærmet seg Depeche Mode med store steg. Men dessverre funker ikke dette helt.

Greit nok at vokalen til Joakim Berg alltid er behagelig å høre på, men de fleste låtene på første halvpart blir rett og slett litt platte og kjedelige. Unntaket er førstesingelen ”Ingenting” som har mulighet til å nå opp til relativt nylige hiter som ”Max 500” og ”Dom Andra”, og dermed ende opp som en klassisk Kent-låt. Men fra låten ”Våga Vara Rädd” skifter albumet plutselig karakter, og de gode Kent-låtene er tilbake. For selv om låtene fortsatt bærer preg av å være electro-rock-inspirert, så har likevel Kent klart å nærme seg mer det gode uttrykket de er kjent for. ”Våga Vara Rädd” er en smårolig låt godt akkompagnert av en trompet, ”LSD, Någon?” begynner vakkert og inneholder strykere før den ender opp som platens mest rocka låt, og ”Generation Ex” innehar det beste og mest fengende refrenget.

I tillegg avsluttes albumet med en typisk Kent-tradisjon, nemlig med en god og lang låt som bygger seg fint opp. For hvem husker vel ikke ”747” fra Isola eller ”Vi Kan Väl Vänta Tills Imorgon” fra Verkligen? Denne gangen heter låten ”Ensammast I Sverige” og er en perfekt avslutning av platen.

Det å få nye impulser og fornye seg er viktig for å klare å overleve som band, men av og til blir ikke sluttresultatet av en slik fornyelse like vellykket. Likevel skal Kent ha ros for at de prøvde, og de klarte å redde seg godt inn igjen med albumets fire siste låter, men Tillbaka Till Samtiden vil ikke stå igjen som bandets beste utgivelse. Helt greit, men ikke så mye mer.

6/10

Hør Kent på Myspace

Kents offisielle hjemmeside