Som de fleste sikkert har fått med seg nå er ”Bloodlights” Captain Poon (Ex-Gluecifer) sitt nye band. Han har fått med seg tre andre drivende gode rockere for å komplimentere debutskiva som kort og godt heter ”Bloodlights”. Jeg var så heldig å se bandet på Øya i sommer, og har siden da vært spent på denne utgivelsen.

Uttrykket Skandiarock eller Actionrock har ikke vært brukt så mye de siste par åra, men denne skiva er med å bære fanen. Det er punkrock med fengende melodier, og selv om produksjonen er knallbra skinner det garagerock igjennom.
Det er tettpakka med gitarriff, noen nødvendigvis fetere enn andre. Rytmen er selvsagt fire harde flate og vokalist, låtskriver, gitarist og kaptein Arne Skagen synger ikke gærent i det hele tatt. Stemmen hans er ikke blant de kraftigste, men kler derimot musikken veldig bra. (Ikke misforstå, musikken er kraftig!)

Låtmessig finner de ikke opp noe nytt på denne plata. Assosiasjoner til andre sjangerkompiser som Hellacopters og Backyard Babies kommer kjapt. Men det som er fett her da, det er at ”Bloodlights” for det meste låter som de gamle, mest møkkete og kuleste skivene. Som sagt er produksjonen dritbra, men det funker fint så lenge melodiene er tøffe. Låter som ”Hammer and the wheel” og den mest kjente ”One eye open” låter som ei kule. Her er det intensitet, fete melodier og massevis av baller. Det funker dessverre ikke like bra på ”Screwing yourself” som i beste fall er et slapt forsøk på en ballade.

Kort sagt er skiva ei kul rockeplate med noen få dødpunkter. Musikken er både tøff og fengende og tekstene er etter hva jeg greier å høre bra. Det flommer av øsende gitar og de skrikende koringene er med på å løfte låtene. Fett, melodiøst og uorginalt.
Lei av de gamle party-skivene dine? Prøv denne her!

7/10

Bloodlights på Myspace

Bloodlights’ hjemmeside