Det er ikke mange norske band som har opplevd den hypen som The Margarets opplevde forut sitt debutalbum i 2001. Med låter som ”Rubber Rubbish” og ”Alain Delon” tok de Norge med storm. Det er nå sju år siden, og mange nye norske indieband har kommet til, likevel vil nok 2008 bli et like godt år for The Margarets som 2001.

For selv om bandet fra Giske, en øy utenfor Ålesund med retning ut mot det åpne hav, bruker lang tid mellom hver utgivelse, ja nesten så lang at man nærmest glemmer bandet, så bruker de tiden godt. For det er ikke hverdagskost å høre et såpass gjennomført og helhetlig album som man finner i Twenty Years Erased. Borte er de glade 60-tallsreferansene man fant på What Kept You?, samtidig som man bygger videre på det mer dystre og Smithsaktige som man også fant på andrealbumet Love Will Haunt You Down.

Det hele starter fantastisk med låten ”Come Around", før man svinger innom tittellåten og ender opp med albumets vakreste, ”The Moment”. Og dette er kun de tre første låtene. Andre godbiter utover albumet finner man i ”One Stone Mountain”, ”Beautiful Boys” og ”The Woods”. Man kan heller ikke glemme avslutningslåten ”Waltz For A Martyr”. Greit nok, dette er nesten alle låtene man finner på albumet, men det er ikke uten grunn at de blir nevnt.

For The Margarets har sannsynligvis aldri laget bedre låter enn dette, tekstene er gode, produksjonen er ypperlig, samtidig som vokalen til Alex Rinde virkelig kommer til sin rett på Twenty Years Erased. Det blir nærmest som å høre på Morrissey og The Smiths på sine gode dager. Og alt dette har blitt til i et naust ut mot havgapet. Det er bare å ta av seg hatten og si at The Margarets har klart det igjen.

8/10


The Margarets på Myspace