Av de to Vancouver-bandene ”Jerk With A Bomb” og ”Pink Mountaintops” ble musikerkollektivet ”Black Mountain” til i 2004. Bandet har tidligere gitt ut en EP og en langspiller på Jagjaguwar. Nå står ”In The Future”, ”den vanskelige andreplata”, for tur.

”Monumental” - Kanskje det første og best beskrivende ordet som dukker opp idet åpningssporet ”Stormy High” sparkes i gang. Flere adjektiv følger; storslått, brummende, organisk, frodig, grom, overstrømmende. Analoge synther, dype bassriff, narkotikumreferanser og psykedelisk koring - her finnes nok av herlige syttitallselementer.

”Angels” kan nevnes som en av platens sterkeste spor; en nydelig ”verdensromrockballade”, hvor frontmann Stephen McBean og (bandets eneste kvinnelige medlem) Amber Webbers vokaler harmonerer praktfullt. Webber kan til tider minne om både Cat Power og PJ Harvey, og med hennes enormt kraftfulle røst er det er en absolutt fryd å høre på henne.

Det later til at syttitalls retrorock er i vinden for tiden. Da er det fint å se at Black Mountain for det meste innehar det mange band ser ut til å mangle, nemlig det nyskapende elementet. Vekslingen mellom mannlige- og kvinnelige krautrockvokaler fungere strålende, og det låter tidvis friskt. Dessverre mister bandet lytterens fokus flere steder underveis. Det 16-minutter lange rockeeposet ”Bright Lights” starter som en fin søndagstur i fjellet – ”det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær” – den positive innstillingen er tilstede og det meste virker overkommelig. Plutselig skifter værforholdene, himmelen åpner seg, de regntette klærne er ikke like tette lengre og positiviteten er dessverre blitt erstattet av irritasjon. Man er rett og slett lei, og skulle ønske at turen var over. Slik kan også Black Mountain oppleves på sitt svakeste.

”In The Future” er en svært grom, men også veldig ujevn plate. Det åpner med et brak, i herlig Sabbath/Velvet Underground-ånd, men dabber voldsomt av mot slutten idet platen virker å miste mye av fokuset.

6/10

Black Mountain på Myspace