Obskurt møter vakkert. Hardt og overbevisende fra våre svenske naboer.
Meshuggah har dessverre gått hus forbi for mange. Likevel har de imponert omtrent hver gang de spytter ut nytt materiale. ”Obzen” er deres sjette studioalbum, og er en kraftig reise gjennom Meshuggah’s særegne verden. De beviser bare atter en gang at de er høvdingene over tunge riff, komplekse overganger, og taktforskyving. Man kan heller ikke legge under en stol at godeste Tomas Haake er satans god på trommer, og at vokalist Jens Kidman brøler bedre enn noen gang.
”Obzen” har ikke spart på kruttet når åpningen ”Combustion” blir fyrt av. Det innledes med en veldig ”Schism”(Tool) lignende melodi, før trommene og riffene fra helvete overtar scenen. Det låter hardt, tøft, og bra. Konklusjonen som surrer rundt i tenkeboksen 20 sekunder ut er bare ”fy faen”! Meshuggah har laget et knippe fantastiske album opp i gjennom, men ofte har det vært slik at man kun finner et par godlåter per skive. Nå derimot, er det pure kvalitet og godlåter hele veien. Men rekker knapt å trekke pusten før monsteret ”Bleed” spiser opp sjelen din i det den bruser ut av høytalerne. Lydbildet er som en vegg av et heftig riff og trommer i beste maskingevær stil. Utover i ”Bleed kommer også en del prisløse overganger, og ting som får deg til å bli redd for å ta i et instrument igjen.
Meshuggah viser stor bredde på ”Obzen”, og tar med seg mye av det gamle inn i en ny og mer lydmessig moderne pakke. Med moderne, menes at de tør å stekke det litt lenger. Gjør ting til tider med progressivt og eksperimentelt, samtidig som det holdes kompromissløst hardt. På for eksempel ”Lethargica” skrues death metal tempoet noen hakk ned, og åpner for en blytung og mer heavy opplevelse. Der rustne, skjærende og industrielle riff leder frem. Meshuggah forklarer albumtittelen som en blanding av ordene ”obscene” og ”zen”, og det akkurat slik det låter. Obskurt, spesielt, og samtidig litt rolig og vakkert. Det må nevnes at man må ha et tålmodig øre for sjangeren for å se den siste tolkningen. Albumcoveret tar også for seg dette ”bilde”, der en mann mediterer i zen-lotus posisjon mens alt ser litt galt ut, pluss han er til dels tilgriset i blod.
Dette albumet vil på en annen side ikke oppleve noen form for slakting. Meshuggah leverer så til dels varene på sitt siste verk. Det er grusomt bra fra start til slutt, og vokser for hver gjennomlytting. Enkelte riff og overganger er nærmest hellige, og lyttefingeren finner fort et bord for å hamre takten. I tillegg til de nevnte låtene har man sanger som ”Obzen” og ”Pravus”, som helt enkelt oser Meshuggah på sitt beste. Dette albumet anbefales på det aller uhelligste.
9/10
Meshuggah på Myspace
|
<< Les flere anbefalinger
|
|
|
|
|
|
