Sons and Daughters anno 2008 holder seg trofast til oppskriften som etter hvert har gitt dem en beskjeden, men solid fanbase: skotsk folk-rock ispedd en hel del blues og med en liten dæsj rockabilly. Adele Bethel dominerer nå det tidligere likt fordelte vokalarbeidet hun og Scott Paterson delte, og har nå det som kan virke som en frontkvinne-rolle i bandet. Nevnte Paterson står for backing-vokaler og kan dermed fokusere på det han kan best, nemlig legge ned aggressive gitarer sammen med trommis David Gow. Allikevel bør man nok også takke Libertines-produsent og ex-Suede guitarist, Bernard Butler, for å ha trukket frem dette noe mer aggressive uttrykket hos bandet. Han står nemlig bak spakene på denne solide utgivelsen. Bandet skaper en herlig stor lyd, hvor et knippe av låtene umiddelbart ”setter seg på hjernen”. ”Chains” og åpningslåta ”Gilt Complex" kan trekkes fram som sterke eksmepler.

Dessverre fører bandets stadige bruken av ”ooooh” og ”aaaah”-koring til at flere av sangene glir inn i hverandre. I tillegg er det svært, svært få pustepauser å spore på denne utgivelsen. Det er sjelden man ønsker en småkjip ballade på en ordentlig rockeplate, men her blir det rett og slett for hektisk til tider!

Sons and Daughters presiserer med ”This Gift” at ja, de har, ”a gift”, et talent i det de gjør – å lage solide rockeplater. Dessverre er ikke dette nevneverdig revolusjonerende rock, og mangelen på variasjon trekker denne platen ned.

6/10
Sons and Daughters MySpace