Bon Iver
For Emma, For Ever Ago
For Emma, For Ever Ago er ikke en enkel plate, den krever noen gjennomlyttinger. Men herregud, det er verdt det.
Se for deg en slags miks av Bonnie ”Prince” Billy, Iron and Wine og en dæsh TV On The Radio. Der har jeg fått liret av meg noen referanser, som både er solide og kredible. Og du kan nok kjenne igjen elementer fra alle disse, men allikevel er ikke Bon Iver en blek copycat. Han makter å ta det beste fra alle disse, pusse det litt, gjøre det til sitt eget, og i tillegg tilføre en hel masse nytt.
Musikken har et minimalistisk arrangement. Det er stort sett gitar og vokal. Men også trommer, og en og annen trompet sniker seg inn av og til. Det tenderer en sjelden gang mot postrock, uten at det egentlig blir det. Det som kanskje setter det største særpreget er bruken av effekter på vokalen. Det er mye tight overdubbing ute å går. Særlig på Skinny Love hører man dette veldig godt, og det låter helt fantastisk. Når det gjelder tekstene er dette poesi på høyt nivå. En tekstlinje jeg går rundt og gjentar for meg selv, er åpningslinja i den første låta, Flume. ”I am my Mothers Only One… It’s enough”. Jeg vet ikke hva det er men den tekstlinja, sunget av Bon Iver, gir meg gåsehud.
Denne plata er det jeg vil kalle ”unskipable”, det vil si en plate man ikke helt uten videre hopper til neste spor på. Det er ikke alle spor som alene er sterke, men de bidrar til helheten, gir kanskje rom for ettertanke. Og gjør at sanger som Creature Fear får nok plass til å ta tak i hjerterota di, og legge ei god og heit varmepute der. Jeg vil konkludere med at For Emma, For Ever Ago er det nærmeste man kommer flyging uten tekniske hjelpemidler eller psykofarma. Det er en vakker plate, og nok den beste jeg har hørt så langt i år.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>