Wolf Parade brakdebuterte i 2005 med det festlige albumet Apologies To Queen Mary. Bandet surfet selvsikkert på den kredible canadiske indiebølgen og etablerte seg som den litt vrange og uryddige lillebroren til Arcade Fire. Dette gjentaes på oppfølgeren At Mount Zoomer, som faktisk er innøvd i den samme kirken som storebror brukte til innspillingen av Neon Bible.

Forskjellen fra den gang til nå er i første rekke at Apologies To Queen Mary ble en umiddelbar favoritt fra første stund, mens det kreves flere gjennomspillinger for å bli kjent med At Mount Zoomer. Dette er overhode ikke negativt, og representerer heller et band med en fremtid enn de mange ”inn-det-ene-øret-ut-det andre”-bandene som finnes i dag. Dette blir understreket av utgiveren Sub Pop sin pressemelding: ”Wolf Parades album vil ikke inneholde en eneste single”.

Det betyr ikke at albumet er uten godbiter. Det umiddelbare høydepunktet er ”California Dreamer” . Låten starter harmonisk med et lite vink til The Beach Boys, før den eskalerer inn i et frenetisk refreng, understreket av den brillefine tekstlinjen ”I thought I might have heard you on the radio, but the radiowaves are like snow”. Syng med – av full hals!

At Mount Zoomer er også betraktelig mer variert enn Apologies To Queen Mary, med sjangerhopp fra start til slutt. I det ene øyeblikket får vi ”ministadion”-rock gjennom ”Language City” , som er større, renere og penere enn noe annet Wolf Parade har gjort. I det neste øyeblikket, spesielt på låtene ”Soldiers Grin” og ”The Grey States” , får vi dansbar indierock fremført med en solid dose energi. Bli derfor ikke overrasket om du svinger deg til Wolf Parades siste album på et eller annet kredibelt utested i nær fremtid.

Wolf Parade lykkes med å bli en snakkis med debutalbumet, nå etablerer de seg i toppsjiktet som ett av de ledende bandene i den etter hvert så mangfoldige indiekategorien. Wolf Parade er her for å bli.

8/10