En kan like godt si det først som sist; Conor Oberst er Bright Eyes, enten han kaller seg "Conor Oberst" eller "Bright Eyes". På "Conor Oberst", som forøvrig er Oberst første solo-fullengder, har han med seg "the Mystic Valley Band", men det låter fremdeles unektelig som Bright Eyes. Slett ikke noe galt i det!

Til tross for at dette ikke er ett konseptalbum, slik som fjorårets magiske "Cassadaga", trasker allikevel Oberst videre langs den musikalske stien han valgte på forrige utgivelse. Det hele starter med den sarte og sofistikerte down-beat gitarballaden "Cape Canaveral", en lyd vi vet Oberst mestrer ypperlig. Roen rekker dog ikke senke seg før "Sausalito" sparkes i gang - en country/folk-vise i ekte americana-ånd.

Det er vanskelig å forestille seg hvor Oberst tar det fra, denne uvanlig begavede teften for melodi og lyrikk. Det er selvsagt ikke første (og garantert ikke siste) gang han har blitt sammenlignet med Bob Dylan, men her er det faktisk svært nærliggende å sammenligne de to trubadurene. På låter som "Get-Well-Cards" og "Milk Thistle" er ikke bare låtskrivingen, men også Obersts stemme slående lik selveste Dylan. Det kan tenkes at denne stadige sammenligningen er slitsom for en seriøs musiker, men det er vel strengt tatt bare positivt når man i ti år har blitt sammenlignet med tidenes kanskje viktigste låtskriver. Oberst burde i alle fall ta det til seg, for det later til at den produktive gutten ikke evner å gi ut en dårlig plate. En kan mene mye rart om Conor Oberst og Bright Eyes, men det råder liten tvil om at han vet hva han driver med.

"Conor Oberst" er en sterk pop-rock/country-plate hvor kvalitetslåtene sitter som perler på en snor. Oberst beviser nok en gang at ethvert møte med ham er en fornøyelse.

9/10

Conor Oberst på MySpace