Noah & the Whale- Peaceful, The World Lays Me Down
Ukuleler slår aldri feil.
”We’re probably the less rock ’n roll people you’re ever likely to meet” sier Laura Marling, (som bidrar med vokal på albumet til Noah and the Whale) om den nye folk-bevegelsen som har blomstret opp i London de siste årene. Kanskje har hun rett i det, men i en by der konseptet ”rock” har blitt så godt utvannet av band som The Kooks og The Paddingtons at det vel egentlig ikke er noe særlig å trakte etter uansett, fortegner Noah and the Whale seg som et friskt pust.
Her kommer endelig noen som er litt annerledes. Noah and the Whale er så uskyldige, så spissfindige og så nerdete, og så utrolig fengende at til og med TopShop har dem med på spillelistene sine. Noe som i og for seg er litt forunderlig, siden bandet er av den typen som tar i bruk et utvalg av lyder som gjør at det til tider høres det ut som det er instrument-dag i barnehagen.
5 Years Time er tre og et halvt minutt med rent solskinn og lykke, elegant utført med ukuleler, blokkfløyter, plystring og klapping. Men, det skal innrømmes at den gamle versjonen, fra før innspillingen av albumet, er enda litt bedre. Albumversjonen er mye mindre rusten og skranglete, men litt av sjarmen er jo dømt til å forsvinne når man erstatter tamburiner med ordentlige trommer.
Noah and the Whale er aller best når de lager småtullete kjærlighetssanger som 2 Atoms in a Molecule. Til tider så virker det som om bandet føler at de må ta seg inn og være mer alvorlige – det dreier seg jo tross alt om ny-folk her. Og da blir det straks litt anstrengt. Som å sitte fast mellom The Moldy Peaches og Bob Dylan, uten å vite helt hvem man skal velge.
Men stort sett vakler Noah and the Whale rundt med stor suksess på nettopp dette balansepunktet. Både Shape Of My Heart og Give A Little Love er sanger som sitter igjen, melodiøse nok til å være pop, bittersøte nok til å være folk. Jocasta begynner litt snålt, for så å utvikle seg til en av de fineste sangene på albumet.
Peaceful, The World Lays Me Down er søtt og enkelt, men med tyngde nok til å skille seg ut. Jeg er fan.
7/10
Noah and the Whale på Myspace
Her kommer endelig noen som er litt annerledes. Noah and the Whale er så uskyldige, så spissfindige og så nerdete, og så utrolig fengende at til og med TopShop har dem med på spillelistene sine. Noe som i og for seg er litt forunderlig, siden bandet er av den typen som tar i bruk et utvalg av lyder som gjør at det til tider høres det ut som det er instrument-dag i barnehagen.
5 Years Time er tre og et halvt minutt med rent solskinn og lykke, elegant utført med ukuleler, blokkfløyter, plystring og klapping. Men, det skal innrømmes at den gamle versjonen, fra før innspillingen av albumet, er enda litt bedre. Albumversjonen er mye mindre rusten og skranglete, men litt av sjarmen er jo dømt til å forsvinne når man erstatter tamburiner med ordentlige trommer.
Noah and the Whale er aller best når de lager småtullete kjærlighetssanger som 2 Atoms in a Molecule. Til tider så virker det som om bandet føler at de må ta seg inn og være mer alvorlige – det dreier seg jo tross alt om ny-folk her. Og da blir det straks litt anstrengt. Som å sitte fast mellom The Moldy Peaches og Bob Dylan, uten å vite helt hvem man skal velge.
Men stort sett vakler Noah and the Whale rundt med stor suksess på nettopp dette balansepunktet. Både Shape Of My Heart og Give A Little Love er sanger som sitter igjen, melodiøse nok til å være pop, bittersøte nok til å være folk. Jocasta begynner litt snålt, for så å utvikle seg til en av de fineste sangene på albumet.
Peaceful, The World Lays Me Down er søtt og enkelt, men med tyngde nok til å skille seg ut. Jeg er fan.
7/10
Noah and the Whale på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>