Glasvegas - Glasvegas
Storartet skotsk.
Travis. The Proclaimers. Bay City Rollers. Primal Scream. Franz Ferdinand. Biffy Clyro. Alle har de sitt opphav fra Skottland, og alle har de vært med på å forme internasjonal pop og rock i en årrekke. Alle står de nå i skyggen av de nye, store, skotske. Se opp, alle sammen. Glasvegas er kommet for å bli.
James Allan og kompani er nemlig en av de siste oppdagelsene til Alan McGee, skotsk platemagnat og musikksynser. Med tekster om Glasgows bakgater, mørke arbeiderklassetilstander og knuste hjerter vitner alt om at det er melankoli vi har med å gjøre her. Ispedd passende, støyende gitarer, Caroline McKays drivende trommespill og ikke minst James Allans særegne, sorgtunge og skikkelig erkeskotske vokal blir det intet mindre enn en kruttsterk blanding. Glasvegas er kort sagt et tiltrengt, friskt pust fra øyene der ute. Et friskt pust ikledd sotede RayBans, brylkrem og beksvarte klær.
Glasvegas inneholder mange låter som potensielt kan gi deg gåsehud, ikke bare fordi de er pokker så godt gjennomført, men også på grunn av elementer som kommer overraskende og slår deg i fjeset som en fransk mademouiselle i en middels god, fransk dramakomedie. Åpningslåta «Flowers and Football Tops» omhandler hjerteskjærende gjengmordet på 15 år gamle, skotske Kriss Donald i 2004, en av de vanskeligste mordsakene i Skottlands historie. Og før du vet ordet av det er du midt i Romantikken og Beethovens Måneskinnssonate, med James Allan mumlende i forgrunnen om hvor fortapt han er fordi de grusomme Fleeto-guttene er etter ham, i «Stabbed».
Det åpenbare høydepunktet utenom «It's my own cheating heart that makes me cry», som like gjerne kunne vært en hit på 60-tallet, er uten tvil «Geraldine», hyllesten til sosialarbeideren med samme navn.
Musikken til Glasvegas er ærlig, hardtslående, myk, vakker og ettertenksom. Den er nyskapende, men kunne likefullt vært tretti år gammel, den vitner om skitne, regnfulle gater i Glasgow, om smerte og elendighet, men også om å knytte nevene og reise seg fra rennesteinen. Akkurat som disse gutta har gjort.
9/10
Glasvegas på Myspace
James Allan og kompani er nemlig en av de siste oppdagelsene til Alan McGee, skotsk platemagnat og musikksynser. Med tekster om Glasgows bakgater, mørke arbeiderklassetilstander og knuste hjerter vitner alt om at det er melankoli vi har med å gjøre her. Ispedd passende, støyende gitarer, Caroline McKays drivende trommespill og ikke minst James Allans særegne, sorgtunge og skikkelig erkeskotske vokal blir det intet mindre enn en kruttsterk blanding. Glasvegas er kort sagt et tiltrengt, friskt pust fra øyene der ute. Et friskt pust ikledd sotede RayBans, brylkrem og beksvarte klær.
Glasvegas inneholder mange låter som potensielt kan gi deg gåsehud, ikke bare fordi de er pokker så godt gjennomført, men også på grunn av elementer som kommer overraskende og slår deg i fjeset som en fransk mademouiselle i en middels god, fransk dramakomedie. Åpningslåta «Flowers and Football Tops» omhandler hjerteskjærende gjengmordet på 15 år gamle, skotske Kriss Donald i 2004, en av de vanskeligste mordsakene i Skottlands historie. Og før du vet ordet av det er du midt i Romantikken og Beethovens Måneskinnssonate, med James Allan mumlende i forgrunnen om hvor fortapt han er fordi de grusomme Fleeto-guttene er etter ham, i «Stabbed».
Det åpenbare høydepunktet utenom «It's my own cheating heart that makes me cry», som like gjerne kunne vært en hit på 60-tallet, er uten tvil «Geraldine», hyllesten til sosialarbeideren med samme navn.
Musikken til Glasvegas er ærlig, hardtslående, myk, vakker og ettertenksom. Den er nyskapende, men kunne likefullt vært tretti år gammel, den vitner om skitne, regnfulle gater i Glasgow, om smerte og elendighet, men også om å knytte nevene og reise seg fra rennesteinen. Akkurat som disse gutta har gjort.
9/10
Glasvegas på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>