I'm From Barcelona - Who Killed Harry Houdini?
Fyrverkeriet uteblir.
Det eksepsjonelt store, svenske bandet I’m From Barcelona gledet blant annet mange nordmenn da de i 2006 kom ut med debuten Let Me Introduce My Friends. Og om deres poppa glaindie ble i det meste laget på plate, så var de i hvert fall et fyrverkeri fra scenen. Glede og allsang hånd i hånd. Så hvor står våre svenske venner to år senere?
Det første man kan si er at på Who Killed Harry Houdini? har det meste av fyrverkeriet forsvunnet, og man står igjen med noen få kinaputter. Greit nok, man kan ha det gøy med det også, men det blir ikke like bra og storartet som et komplett sett fyrverkeri av allsang og glede. For her har bandet nemlig roet ned tempoet betraktelig, de morsomme låtene man danset og hoiet til er så å si fraværende, og det hele blir egentlig temmelig tamt.
Likevel, selv om de er sjeldnere enn på debuten, så finner man noen klare høydepunkt her også. Music Killed Me har et ganske mørkt uttrykk, og viser kanskje I’m From Barcelona fra sin mest ukjente side, mens Houdini innehar mye av den energien man fant på debuten. Paper Plain og Mingus er også fine låter som trolig har et enda større potensial live.
Men man kommer ikke unna at I’m From Barcelona har tatt et steg tilbake når det gjelder underholdningsverdi, men de har med Who Killed Harry Houdini? gått noen nye musikalske veier som kanskje vil lønne seg i det lange løp. Uansett får vi håpe at bandet fortsetter å levere som de har gjort fra scenen, for det er der dette bandet helst skal oppleves, ikke fra en plate.
5/10
I'm From Barcelona på myspace
Det første man kan si er at på Who Killed Harry Houdini? har det meste av fyrverkeriet forsvunnet, og man står igjen med noen få kinaputter. Greit nok, man kan ha det gøy med det også, men det blir ikke like bra og storartet som et komplett sett fyrverkeri av allsang og glede. For her har bandet nemlig roet ned tempoet betraktelig, de morsomme låtene man danset og hoiet til er så å si fraværende, og det hele blir egentlig temmelig tamt.
Likevel, selv om de er sjeldnere enn på debuten, så finner man noen klare høydepunkt her også. Music Killed Me har et ganske mørkt uttrykk, og viser kanskje I’m From Barcelona fra sin mest ukjente side, mens Houdini innehar mye av den energien man fant på debuten. Paper Plain og Mingus er også fine låter som trolig har et enda større potensial live.
Men man kommer ikke unna at I’m From Barcelona har tatt et steg tilbake når det gjelder underholdningsverdi, men de har med Who Killed Harry Houdini? gått noen nye musikalske veier som kanskje vil lønne seg i det lange løp. Uansett får vi håpe at bandet fortsetter å levere som de har gjort fra scenen, for det er der dette bandet helst skal oppleves, ikke fra en plate.
5/10
I'm From Barcelona på myspace
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>