For fans av Editors og Interpol var den skotske sensasjonen Glasvegas et lett bytte for ørene mot slutten av den sure fjorårshøsten. Det samme kan unektelig sies om White Lies. London trioen har allerede høstet lovord fra den britiske øya helt siden starten av 2008. Med albumet To Lose My Life er de klare for å erobre nye lytterskarer med sin mørke og melodiøse musikk.

Det starter også knakende godt med ”Death”, som har den rungende U2 stadionfølelsen med oppbyggende bass, trommer og vokal før det forløser seg i en stemningssettende og herlig låt. Det blir vanskelig å hente frem den røde pennen da bandet følger på med det energiske tittelsporet ”To Lose My Life”. Igjen en veldig fengende låt med herlig melodioppbygning, og ett stk prisløst refreng. 20 % ut i albumet, og man har allerede nesten nok til å overbevise totalt.

Pulsen holder seg heldigvis oppe med enda en knalllåt i form av ”A Place To Hide”, der igjen herlige basslinjer og en nydelig innlevelsesrik vokal med nerve holder det gående. For dette er nettopp den type album og musikk som holder en fanget fra start til slutt, og flere eksempler på sanger som overbeviser trengs egentlig ikke å nevnes. Dette er kvalitet, og har man kjennskap til de nevnte bandene i innledningen og vet hva de står for, er det ingen grunn til at du ikke allerede er på vei til nærmeste plateutsalg.

White Lies har laget et forferdelig godt produkt gjennom To Lose My Life, og trenger man litt melankolsk rock fra øverste hylle for å deppe seg videre gjennom de solfattige vintermånedene som gjenstår, så har du en klar anbefaling her. Forresten, får du ikke frysninger av ”Nothing To Give”, så kan du heve platekjøpet hos undertegnende.

9/10

Obs! White Lies spiller på John Dee 3.mars i Oslo.




White Lies på myspace(hele skiva ligger ute!)