White Lies – To Lose My Life
Mer britisk grinerock av den gode sorten.
For fans av Editors og Interpol var den skotske sensasjonen Glasvegas et lett bytte for ørene mot slutten av den sure fjorårshøsten. Det samme kan unektelig sies om White Lies. London trioen har allerede høstet lovord fra den britiske øya helt siden starten av 2008. Med albumet To Lose My Life er de klare for å erobre nye lytterskarer med sin mørke og melodiøse musikk.
Det starter også knakende godt med ”Death”, som har den rungende U2 stadionfølelsen med oppbyggende bass, trommer og vokal før det forløser seg i en stemningssettende og herlig låt. Det blir vanskelig å hente frem den røde pennen da bandet følger på med det energiske tittelsporet ”To Lose My Life”. Igjen en veldig fengende låt med herlig melodioppbygning, og ett stk prisløst refreng. 20 % ut i albumet, og man har allerede nesten nok til å overbevise totalt.
Pulsen holder seg heldigvis oppe med enda en knalllåt i form av ”A Place To Hide”, der igjen herlige basslinjer og en nydelig innlevelsesrik vokal med nerve holder det gående. For dette er nettopp den type album og musikk som holder en fanget fra start til slutt, og flere eksempler på sanger som overbeviser trengs egentlig ikke å nevnes. Dette er kvalitet, og har man kjennskap til de nevnte bandene i innledningen og vet hva de står for, er det ingen grunn til at du ikke allerede er på vei til nærmeste plateutsalg.
White Lies har laget et forferdelig godt produkt gjennom To Lose My Life, og trenger man litt melankolsk rock fra øverste hylle for å deppe seg videre gjennom de solfattige vintermånedene som gjenstår, så har du en klar anbefaling her. Forresten, får du ikke frysninger av ”Nothing To Give”, så kan du heve platekjøpet hos undertegnende.
9/10
Obs! White Lies spiller på John Dee 3.mars i Oslo.
White Lies på myspace(hele skiva ligger ute!)
Det starter også knakende godt med ”Death”, som har den rungende U2 stadionfølelsen med oppbyggende bass, trommer og vokal før det forløser seg i en stemningssettende og herlig låt. Det blir vanskelig å hente frem den røde pennen da bandet følger på med det energiske tittelsporet ”To Lose My Life”. Igjen en veldig fengende låt med herlig melodioppbygning, og ett stk prisløst refreng. 20 % ut i albumet, og man har allerede nesten nok til å overbevise totalt.
Pulsen holder seg heldigvis oppe med enda en knalllåt i form av ”A Place To Hide”, der igjen herlige basslinjer og en nydelig innlevelsesrik vokal med nerve holder det gående. For dette er nettopp den type album og musikk som holder en fanget fra start til slutt, og flere eksempler på sanger som overbeviser trengs egentlig ikke å nevnes. Dette er kvalitet, og har man kjennskap til de nevnte bandene i innledningen og vet hva de står for, er det ingen grunn til at du ikke allerede er på vei til nærmeste plateutsalg.
White Lies har laget et forferdelig godt produkt gjennom To Lose My Life, og trenger man litt melankolsk rock fra øverste hylle for å deppe seg videre gjennom de solfattige vintermånedene som gjenstår, så har du en klar anbefaling her. Forresten, får du ikke frysninger av ”Nothing To Give”, så kan du heve platekjøpet hos undertegnende.
9/10
Obs! White Lies spiller på John Dee 3.mars i Oslo.
White Lies på myspace(hele skiva ligger ute!)
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>