Jeg har alltid syns, og syns fortsatt det er en skam at ”No Love Lost”, The Rifles sitt debutalbum aldri greide å finne veien til media og hitlistene her til lands. Det er noe sjarmerende old school over sounden uten at jeg helt kan sette fingeren på det. En slags sammensmelting av 60-talls pop, punk og ska som bare heltene i The Jam kunne gjøre. Og etter å ha teased oss med singler og EP-er nå det siste året, er endelige det etterlengtede oppfølgeralbumet her. Og formelen er den sammen; fengende radiovennlig erkebritisk indierock.

Det er noen som skal ha påstått at indierockbølgen snart nærmer seg et metningspunkt. Men faktisk er det få band som fortsatt greier å lage velskrevne tre minutter lange fengende poplåter. Så der andre band prøver å gå andre veier for å skille seg ut, blir The Rifles annerledes ved at de ikke prøver å skille seg ut. Da får vi blant annet indierockperler som ”Sometimes”, ”Romeo And Julie” og tittelsporet ”The Great Escape” som leverer fra høyeste nivå når det gjelder dagens indierock. Og bare for å vise sin overlegenhet avslutter londonbandet ballet med den deilige og forførende akustiske låta ”For The Meantime”, som gjør dette til et stilsikkert, gjennomført og variert oppfølgeralbum uten nevneverdige dødpunkter.

Og så får vi se om 2009 blir The Rifles sitt år, alt ligger i hvert fall til rette for det.

7/10