Black Hole / Blank Canvas.
Der forgjengerne Let Them Eat Cake (2000), Phanerothyme (2001) og It’s A Love Cult (2003) var både psykedeliske og eksperimentelle – med elementer fra surf-pop, jazz og americana, er Black Hole / Blank Canvas en retur til det som alltid har vært Motorpsychos basis, og som har skaffet dem landets mest dedikerte fanskare – rå, ærlig og grandios rock ’n roll.
Trønder-trioen Motorpsycho har blitt to etter at trommeslager Håkon Gebhardt forlot bandet for et år siden. Og det virker som om Bent Sæther og Hans Magnus Ryan har hatt godt av å måtte stå på egne ben under arbeidet med Black Hole / Blank Canvas. For gud bedre for en plate!
Denne dobbel-CDen har rett og slett blitt et hissig monster, et voldsomt, utemmet villdyr som dundrer av gårde uten hensyn til hva som måtte stå i dets vei. 17 låter med en nerve og energi som bandet ikke har vist siden de moderne norske klassikerne Demon Box (1993) Timothy’s Monster (1994). Fra første spor, monumentale ”No Evil”, beviser duoen at de tilhører landets ypperste rocke-elite. Det låter forbløffende enkelt og fascinerende komplekst – og mer direkte og fandenivoldsk – enn bandet har gjort på flere år. Heldigvis.
Åpningssporet på CD 2, ”Hyena” er platens mest umiddelbare låt, og det nærmeste bandet har vært en radiosingle siden ”Slow Phase Out” fra Phanerothyme. Nevnte ”No Evil” og ”Before The Flood” står også frem som høydepunkter. Deilig suggerende ”L.T.E.C” – med en tittel som henspeiler på Let Them Eat Cake, er en låt som bare vokser seg større og feitere ved gjentatte spillinger.
Det er slett ikke umulig at Black Hole / Black Canvas blir stående igjen som Motorpsychos beste plate noensinne. Rett og slett mesterlig.
9/10
|
