X-Queen of the Astronauts er et av de mange bandene som har reist seg som fugl føniks fra Urørt-scenen, og The Girl Who Can't Dance Says the band Can't Play er deres andre album. Et album ikke bare fylt med helhjertede og voksne låter, men som det også skriker funk, disco, godhumør, sol og sommer av.

X-Queen of the Astronauts beskriver sin egen musikk som intergalaktisk rock (derav navnet) og brutal pop som jenter elsker. Det er en ganske passende beskrivelse, for X-Queens' musikk er noenlunde originalt innen norsk poprock. Varmende og kult, lekent, tempobasert og stereotypisk.
The Girl Who Can't Dance Says the Band Can't Play er X-Queens' andre album, og i motsetning til “Hello Pretty-Pretty!” (2006) fylt av større kontraster, motsetninger og tilsatt litt mer liv. Ingen umiddelbare hiter er derimot å finne på plata, men den er likefullt et godt kjøp om man vil ha et ganske helstøpt album.

“Saxophone” er en av de låtene som gjør størst inntrykk, ettersom det tilnærmet høres ut som Modest Mouse på sitt beste, kombinert med en funky saksofonist. Men bandet heter X-Queen of the Astronauts, og kombinert med Shinings' Jørgen Munkeby på sax har de endt opp med en særs fengende låt, der vokalist Thomas Helgaseth samarbeider meget godt med kule treblåsriff.
Andre gode kjøp er den litt roligere “Boozy Dudes”, med den treffende replikken “I tend to loose control / Because of rock'n roll” og nostalgiske “Dishy Duke”.

The Girl Who Can't Dance Says the Band Can't Play er alt i ett en fin plate som blander gladrock, funk, soulkoring og andre artige elementer i en deilig og spennende drinkmiks. Få på deg slippersene, skru opp volumet på stereoen og spring ut i hagen. Det er sommer.

7/10

X-Queen of the Astronauts på Myspace