Ett hundeår siden sist, men gud for et deilig gjensyn.
Ok, et hundeår er omtrent 7 år menneskeår, men sjansen for å lage en såpass bra ingress kunne ikke unngås. 8 år er det faktisk siden Stenåldern kan börja ble utgitt, og det svenske indierock bandet har omtrent vært i dvale siden. Det engelskspråklige prosjektet Bergman Rock klarte aldri å overta tronen, og comebacket sitter like forløsende som første runk etter perm fra forsvaret.
Bob Hund (som for øvrig også har verdens kuleste bandlogo og band t-skjorte) beholder den skånske rockeoriginalitet med vokalist Thomas Öberg i spissen. Musikken, melodiene og tekstene er herlige og vekker solide rockeminner fra den svenske bikkja sin storhetstid. Det er noe nytt og friskt over 2009 versjonen av bandet, og gruppa har virkelig tatt en skritt i riktig retning, samtidig som kjernen er beholdt. Det er litt mer pop enn før, i kledd en elektrofunk/rock pakke, men det opprørske punk-uttrykket svever fortsatt i bakgrunnen.
Singelen ”Fantastiskt” er egentlig dårlig reklame for skiva. Her finnes det låter som definitvt stiller i bedre liga. Etter allerede første gjennomlytting er det det nesten umulig å fatte hvor ”fantastiskt”; ”Bli aldrig som oss. Bli värre!” er. Et sinnssykt bidrag. En perle av en låt rett og slett. Hele fremførelsen går rett hjem, og refrenget er i egen klasse. Det postive kan også trekkes frem gjennom sanger som ”Tinnitus i Hjärtat” og ”Världens Bästa Dåliga Låt”. Førstnevnte innehar en digg basslinje og stiller med et knallrefreng av ”Dansa Efter Min Pipa” typen, og sistnevnte fremstår som en alternativ kjempe, og minner mye om gruppa Kasabian sin alternative elektronisk rock.
Etter en stund oppdager man også de fin fine sporene som nydelige ”Blommor på Brinnande Fartyg” og fantastiske ”Grönt Ljus”. 6-piece gruppa stiller med driv og evne til å fortrylle ørene, og flere av låtene oppfattes på forskjellige måter etter hvert som man blir bedre kjent med materialet. Vokalist Thomas Öberg har virkelig overgått seg selv, og lyrisk er skiva både morsom og reflektert.
Folkmusik För Folk Som Inte Kan Bete Sig Som Folk stiller fortsatt sterkest som et helhetlig sanseinntrykk. Det er variert, genialt og kommer garantert til å bli hyppig spilt av både gamle og nye fans. Albumet krever litt gjennomlytting, men det vokser som et unaturlig kjærlighetsforhold over tid. Bob Hund har servert et verdig comeback, og man kan til og med overse det litt svakere platefyllet mot slutten. For dette er sannelig en rå lytteropplevelse.
8/10
Man kan forresten oppleve Bob Hund live 30 april på Rockefeller. I sommer kommer også gruppa til både Bukta, Slottsfjell og Øya.
