Bandet imponerer nok en gang, og regjerer på tronen av sin egen "skapte" sjanger.
Det er en sann fornøyelse hver gang Isis kommer med nytt materiale, spesielt med tanke på sterke utgivelser som Oceanic, Celestial og ikke minst forgjengeren In The Absence of Truth. Med sin særegne post-metal, med både progressive aner, og tunge seige partier som hører hjemme i slugde metal-familien. Isis har funnet sin egne greie etter å ha startet opp som en blindkopi av Neurosis, og etter hvert beveget seg i mer åpne landskap, og trukket til seg elsk for lyd og avant-garde metall. En ting som uansett er blodig er at et hvert Isis album er en spesiell lytteropplevelse. Det er faktisk 3 år siden forrige skive, som ga det amerikanske bandet sitt ”kommersielle” gjennombrudd, og forhåpningene over dette verket kan ikke kalles små.
”Hall Of The Dead” innleder skiva med litt et definerende og knallsikkert riff som stiger og utvikler før vokalist Aaron Turner bjeffer seg en plass i lydbildet. Den herlige følelsen, som dette bandet med årene har gjort til et kjennetegn, sitter der plutselig som om den aldri har forlatt. Gitarist Adam Jones fra Tool er også med som ekstra gitartyngde på låta, og kan det liksom ikke slå feil.
Wavering Radiant fortsetter i det litt snillere sporet som forgjengeren innledet, i hvert fall tatt de tidligere skivene tatt i betraktning. Det er litt mer lavmælt, stille, og vakkert. Spesielt vokalist Aaron Turner lar det gå litt lenger tid mellom hver gang han banker opp strupen sin. Fortsatt bygger Isis opp til noen partier som får blodet til å koke. Musikken er mer balansert her, og selv om det går litt roligere for seg, er det fantastisk bra. Sporene ”Ghost Key” og den lange Hand Of The Host” imponerer stort, og man får en viss ut-av- kroppen-opplevelse når man lytter seg i gjennom.
Flyten i albumet er helt utrolig, og ørene kryper fort gjennom de drøye 50 minuttene uten vite egentlig helt hva som har skjedd. Alle låtene skiller seg ut på sin egen måte, slik at det blir vanskelig å trekke frem favoritter. Mot slutten imponerer fortsatt ”Stone To Wake A Serpent” og den episke avslutningen ”Threshold Of Transformation” stort. Wavering Radiant er mesterlig laget, inneholder ingen feil, men musikken blåser heller ikke mannen av hesten. Det er nesten bare det man forventer av et såpass bra band.
Hva kan man si? Isis går av med seieren nok en gang, og er fortsatt kongene av sjangeren de selv har skapt, og bestemmer fortsatt hvilken retning den skal ta. Denne skiva sammen med alt Isis har gitt ut egentlig, må bare oppleves og nytes, rett og slett. Er bandet nytt for en, må man nesten belage seg på endeløse timer med lytting før man blir total frelst, men da er det ingen vei tilbake.
PS: Isis er booket til Roskilde, så klart, hva er det den festivalen ikke har i år?
8/10
Musikken på Myspace. Låta "20 Minutes/40 Years" som eneste bidrag fra nye skiva.
|
<< Les flere anbefalinger
|
|
|
|
|
|
