Etter å ha solgt plater i bøtter og spann med sine to første album, troner Kasabian igjen øverst på de britiske hitlistene, og det er ikke uten grunn; ”West Rider Pauper Lunatic Asylum” er et gjennomført, stilsikkert og tidsriktig rockealbum. Der bandets selvoppkalte debutalbum kan sies å være musikken til en dopa natt på en av Englands mest trendy klubber, er dette albumet mer som filmusikken til en fantasifilm på et mentalsykehus fra 1900-tallet med Napoleon i hovedrollen.

Åpningssporet ”Underdog” har et umiddelbart elskverdig og klassisk riff, ”Where Did All The Love Go” berører old-school-nostalgien, mens de første 20 sekundene av ”Fast Fuse” går inn i historien som en av de fineste introene noensinne. Og hvem andre kan vel lage en instrumental sang om en håndrenser, ”Swarfiga”, for ikke å snakke om ”Thick As Thieves”, som høres ut som Ray Davies haiker seg igjennom Øst-Europa. Mindre umiddelbare er den steroidpumpende ”Vlad The Impaler” og den surrealistiske ”West Rider Silver Bullet”, som innledes med et lydbilde fra arthouse-filmen Sans Soleil, før Sin City-skuespillerinnen Rosario Dawson sniker seg inn med vokalhjelp.

Om Kasabian har levd på Oasis-skryt, NME og FIFA-spill tidligere, beviser de med ”West Rider Pauper Lunatic Asylum” at de er et av verdens ledende band innenfor elektroniske dansebeats og psykedeliske takter. The Stone Roses og Primal Scream anno 2009, perfekt til øl og sene sommerkvelder på volum 11 så vel som på volum 4.

8/10

Kasabian på Myspace