Le Corbeau - Evening Chill/Montréal Of The Mind
Skittent og skranglete på den gode måten.
Herlig skittent og tidløst skranglete er bare en av mange beskrivelser man kan sette på Le Corbeaus andre utgivelse, Evening Chill/Montréal Of The Mind, der den fosser fremover i sin elegante blanding av shoegazing og noiserock, med referanser til både Sonic Youth og Serena-Maneesh. Sistnevnte ligger det også en god grunn for å nevne, i og med at spydspissen i Le Corbeau, gitarist Øystein Sandsdalen, også er med i det bandet. Men utover det er ikke likhetene så altfor store.
For det er en klar, om enn temmelig dyster, lyd som blir servert på platen, der de fleste av utgivelsens åtte spor er instrumentale. Og når det først kommer litt vokal, ja da er den på fransk, og sannsynligvis gjenspeiler den tilbake til tiden Øystein Sandsdalen oppholdt seg i den fransktalende, kanadiske byen Montréal. Det samme gjelder nok også for låttitlene, der flere heter noe på fransk, blant annet platens absolutte høydepunkt; den ultraskitne, ekstremt sterke og nærmest utrolig nok, meget fengende L’innocence Revient Encore/Rêve D’ivresse.
Tar man også med de to akustiske numrene Hypernoir og Hibou, som begge utstråler en følelsesladet sårbarhet, dog på helt forskjellige måter, der den ene er skjørheten selv mens den andre balanserer sårbarheten på en mer skranglete måte, samt den mer dronete og energiske åpningsmelodien Evening Chill/Montréal Of The Mind, ja da har man fått med seg det beste av hva man finner på Evening Chill/Montréal Of The Mind.
7/10
Le Corbeau på myspace
For det er en klar, om enn temmelig dyster, lyd som blir servert på platen, der de fleste av utgivelsens åtte spor er instrumentale. Og når det først kommer litt vokal, ja da er den på fransk, og sannsynligvis gjenspeiler den tilbake til tiden Øystein Sandsdalen oppholdt seg i den fransktalende, kanadiske byen Montréal. Det samme gjelder nok også for låttitlene, der flere heter noe på fransk, blant annet platens absolutte høydepunkt; den ultraskitne, ekstremt sterke og nærmest utrolig nok, meget fengende L’innocence Revient Encore/Rêve D’ivresse.
Tar man også med de to akustiske numrene Hypernoir og Hibou, som begge utstråler en følelsesladet sårbarhet, dog på helt forskjellige måter, der den ene er skjørheten selv mens den andre balanserer sårbarheten på en mer skranglete måte, samt den mer dronete og energiske åpningsmelodien Evening Chill/Montréal Of The Mind, ja da har man fått med seg det beste av hva man finner på Evening Chill/Montréal Of The Mind.
7/10
Le Corbeau på myspace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>