Du skal like Calvin Harris lyder det 12. bud. Videre lyder det: du skal la ham fylle nettleseren din med latterlig mange tweets om anmeldelser av frokostblanding og helt tilfeldige utsagn som: ”There’s a fly in my room.” Du skal like det faktum at Calvin begynte lage musikk da han var bare 15 år gammel, med hjelp av en Commodore Amiga (den beste hjemmecomputeren på 90-tallet, i følge de som var gamle nok til å bruke den). Det var ca. på denne tiden jeg slet ut tomlene på å forsøke å fly over hele brettet i Super Mario 3 på NES. Men, mest av alt skal du like det faktum at Calvin Harris ikke har skjegg. Vent nå litt, la oss ta det saktere og forklare. Det jeg virkelig liker med oppfølgeren til I Created Disco fra 2007, en plate som ga massiv suksess på en måte kun internett kan forsørge, er måten du enkelt forstår at det Calvin Harris vil mest i verden er å få store mengder mennesker strekke hendene i været og danse. På Ready for the Weekend finnes alt fra diva-fylt disco på tittelsporet, til avansert pop på platens høydepunkt Worst Day. La oss sammenligne med dette med dagens normale pop-artist, syngende om slemme gutter og hvor mye de ikke trenger dem. Hvor mange ganger har vi ikke hørt det. Hvor mange ganger har vi ikke hørt rockerne synge om alle måter du kan dø på. Eller bataljonen av indie-artister som ville sprengt et kjøpesenter i luften for å komme på forsiden av Rolling Stone Magazine eller NME. La oss heller le litt av hvordan saksofonen bryter opp The Rain. Musikk er til for å nytes, ikke sant? I dag blir musikken brukt til å spille i bakgrunnen hver dag, for alle de dagligdagse hendelsene som går på rutine. La heller Calvin Harris bryte det opp for deg, med refrenger som er über-fengende, men ikke betyr noe som helst.

Calvin Harris har basert seg på en linje hvor det handler om å tilfredsstille flest mulig på flest mulig måter. Det er i aller høyeste grad lov, så lenge du får det til. Filosofien bak Ready for the Weekend, en plate spekket av singler, ligger i spille på den normale nerdete hverdagslige personen alle har i seg, til og med Calvin Harris. Harris har snakket om å lansere ”stadion dans” og å spille for fotballstadioner fylt med bølger av dansende hender. Dette er noe vi gjerne kan se for oss. Musikken trenger ikke ha mening, så lenge den er så dansbar og fornøyelig som når Calvin Harris lager den. Så unn deg en tur på dansegulvet og la Harris føre deg inn i en verden av ellevill dans.

8/10