Da NME skulle spå hvem som ville slå igjennom i 2009, var det kun en hip-hop artist som ble nevnt. Denne unge rapperen med navn Kid Cudi var det visst mye trøkk i. Vi måtte vente helt til september før vi fikk lov til å bestemme det selv. Det skulle vise seg at dette er en ung rapper med mye krutt i løpet, fult magasin og fingeren konstant på avtrekkeren.

Skiven Man on the Moon: The End of Day begynner med et enkelt intro-spor med noen visdomsord. Det er visst blitt slik I 2009. Alle skal prøve å lage slagord på linje med 2Pac. Alt Kid Cudi vil mye får vi raskt bevist. Soundtrack 2 My Life åpner med følgende linje: ”I got 99 problems, and they’re all bitches”, og hva er farligere enn å bølle med Jay-Z. Måten det gjøres på medfører stor risiko, men Kid Cudi følger sterkt opp med en rolig og behagelig låt. Simple as… gjør ikke det helt store inntrykket. Vi har hørt det før, gjort på annet vis.

I Solo Dolo viser Kid Cudi nettopp hvorfor han har blitt så populær. Han tenker utenfor boksen og vrir, vender og kutter hjørnene. Kid Cudi klarer virkelig å skape en stemning ved hjelp av noen enkle instrumenter og den brede engelsk aksenten. Platen er lagt opp som en historie gjennom livet til artisten selv. Flere av sporene er lagt opp til å høre sammen, og forteller enten en glad eller en trist historie. Om du velger å høre på platen som en biografi eller kun for underholdning, den er like god på begge måter, og imponerer like sterkt. My World er det første sporet hvor Kid Cudi har fått gjesteartister med seg inn i studioet. Billy Craven. Neste ut er en originalmiks av hit’en ”Day ’N’ Nite”. Vi har hørt den hele sommeren, presentert av Crookers. Originalmiksen vil nok tilfredsstille alle som synes remiksen ble litt hard i ørene.

Enter Galacitc er den mest dansbare låten. Den er relativt hurtig, med et enkelt og fengende refreng som vil få deg til å ønske du kunne danse på bordet. Neste artist som skal rakkes ned på er en kvinne som har fått det høre det mye i det siste. Make Her Say starter med en humoristisk sampling av Lady Gaga, og får jevnlige samplinger av Pokerface hele låten gjennom. T.I. får også sin runde i vaskemaskinen på låten hvor Kanye West deltar med vokal og som produsent.

Det er ikke bare Kanye West som har bidratt med sin vokal. MGMT er virkelig i vinden, med diverse gjesteopptredener i flere ledd. Denne gangen med synth, vokal og produsering av låten Pursuit of Happyness. Alt i alt er dette en plate som kan ta opp kampen med store utgivelser som The Blue-print 3 i høst. At platen avsluttes med Crookers sin remix av Day ’N’ Nite er noe unødvendig, da vi har hørt den en god del allerede.

7/10