Immortal - All Shall Fall
Under The Hovering Thunders Of Darkness!
Helt siden -93 har Bergenske Immortal vært et ledende band innafor black metal-scenen. Flere klassikere har det blitt og med første studioalbum ute siden 2002 er det klart at dette er snadder for de fleste metalhuer. Apollyon (Aura Noir) har blitt fulltids-bassist, Demonaz skriver fortsatt tekstene og Abbath banker gitar og mic som før. Spørsmålet blir jo om det har skjedd no radikale forandringer musikalsk sett de siste 7 åra?
"All Shall Fall" (Nuclear Blast) tar med seg stemninga fra Sons Of Northern Darkness (2002) og kjører videre med den mere rocka black metalen. Abbath hadde jo noen fingre, for ikke å si en hel hånd, med i "I" prosjektet og musikalsk har nye Immortal og I en tjukk rød tråd. Første låta ut er tittelsporet "All Shall Fall" som begynner med en god gammaldags vind-og andre-uhyggelige-lyder-intro. Låta smeller i gang og spørsmålet om produsjonen er feit blir umiddlebart lagt dødt. For det er den. Som Faen! Hvis du utelukkende liker metalen din med 1994-lyd spørs det nok om du blir så begeistra for dette her. Særlig trommelyden til Horgh utmerker seg som massiv, dundrende og særdeles lett å like.
Av sju låter som plata består av er fire av de jævla bra, mens tre "bare" er ok. En låt som "Norden On Fire" viser Immortal fra sitt mest balladete, uten at det blir for cheesy. Abbath har tydelig ikke gambla bort meloditeften. "The Rise Of Darkness" er og en tøff metallåt med både fet riffing og aggresjon og ikke minst sistelåta "Unearthly Kingdom" er en seig motherfucker av en låt som vikelig groover dritten ut av det meste.
Som sagt er "All Shall Fall" et nytt kapittel i Immortals nyere historie med mer melodi og rockepreg enn de første skivene. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg syns begge deler funker og at "All Shall Fall" er et levende bevis på at Immortal fremdeles er å regne som et av verdens største og innovative black metal band. Det er ikke like kaldt og stygt som før, men det kompenseres med så mye annet. Anbefales!
8/10
Immortal Official
"All Shall Fall" (Nuclear Blast) tar med seg stemninga fra Sons Of Northern Darkness (2002) og kjører videre med den mere rocka black metalen. Abbath hadde jo noen fingre, for ikke å si en hel hånd, med i "I" prosjektet og musikalsk har nye Immortal og I en tjukk rød tråd. Første låta ut er tittelsporet "All Shall Fall" som begynner med en god gammaldags vind-og andre-uhyggelige-lyder-intro. Låta smeller i gang og spørsmålet om produsjonen er feit blir umiddlebart lagt dødt. For det er den. Som Faen! Hvis du utelukkende liker metalen din med 1994-lyd spørs det nok om du blir så begeistra for dette her. Særlig trommelyden til Horgh utmerker seg som massiv, dundrende og særdeles lett å like.
Av sju låter som plata består av er fire av de jævla bra, mens tre "bare" er ok. En låt som "Norden On Fire" viser Immortal fra sitt mest balladete, uten at det blir for cheesy. Abbath har tydelig ikke gambla bort meloditeften. "The Rise Of Darkness" er og en tøff metallåt med både fet riffing og aggresjon og ikke minst sistelåta "Unearthly Kingdom" er en seig motherfucker av en låt som vikelig groover dritten ut av det meste.
Som sagt er "All Shall Fall" et nytt kapittel i Immortals nyere historie med mer melodi og rockepreg enn de første skivene. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg syns begge deler funker og at "All Shall Fall" er et levende bevis på at Immortal fremdeles er å regne som et av verdens største og innovative black metal band. Det er ikke like kaldt og stygt som før, men det kompenseres med så mye annet. Anbefales!
8/10
Immortal Official
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>