Jenny Owen Youngs overrasker og innfrir til de grader på oppfølgeren til Batten the Hatches som kom i 2005. Transmitter Failure ble opprinnelige sluppet i mai, men får først nå distribusjon i Norge. Og det er ikke en dag for tidlig.

Det begynner og slutter med ukulele og den fløyelsmyke klare stemmen til Owen Youngs. Resten av plata er tilsynelatende et ambisiøst forsøk på å lage den perfekte popplate. Melodiøse popperler, som oftest smakfullt og oppfinnsomt arrangert, avløser hverandre. Hun beveger seg i landskapet til Aimee Mann, Feist og venninnen Regina Spektor uten på noen måte å stå i skyggen av dem musikalsk.

Led To The Sea er en klassisk fengende poplåt og et naturlig singelvalg. På Clean Break og Last Person er vi på westernbar, mens hun viser stor bredde når hun i neste omgang drar tempoet ned og lar seg akkompagnere av strykere på Nighty Night. Kanskje en av platas vakreste låter.

På den fine debutplaten hørte vi en talentfull singer/ songwriter, men det var noe uforløst over Batten the Hatches. I tillegg beveget hun seg i et trangt farvann hvor konkurrenten sto i kø og kjempet om oppmerksomheten. Riktignok fikk hun en mini-hit med Fuck Was I som ble brukt i tv-serien Weeds, men det tok likevel ikke helt av.

Denne gangen har hun fått god hjelp av Dan Romer som både har produsert, arrangert og skrevet mange av låtene sammen med Owen Youngs. Og det må ha gjort godt å få en musikalsk sparringspartner for det er et mye friskere og variert låtmateriale vi blir presentert for denne gangen. Men så har da også Owen Youngs ønsket å lage en plate det svinger av live.

Jenny Owen Youngs kan oppleves som support for Regina Spektor på Rockefeller 10. desember.

8/10


Jenny Owen Youngs.com